Vi mangler at alternative opplæringsløp er satt i system

Berit Brudeseth er leder av oppfølgingstjenesten i Møre og Romsdal.

Hun beskriver situasjonen for oppfølgingstjensten slik:

Oppfølgingstenesta (OT)har en målgruppe på 20 000 ungdommer mellom 15 -21 år og knapt 200 årsverk til å sørge for en koordinert oppfølging. OT er derfor avhengig av å arbeide på systemnivå, blant annet ved å koordinere innsatsen til ulike sektorer, slik oppgaven også er forskriftsfestet. OT skal også arbeide på individnivå med oppfølging og veiledning, i tillegg til å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen, gis tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmede tiltak, eventuelt en kombinasjon av slike. OT skal ha oversikt over alle i målgruppen og aktuelle tilbud til målgruppen. Registrering av ungdom hører til ansvarsområdet for OT, og formidling av tilbud skjer gjennom hele året. OT gir skriftlig informasjon til alle i målgruppen, også foresatte til ungdom som ikke er myndig skal ha samme informasjon, med mindre den er underlagt tausehetsplikt etter annen lovgiving. OT etablerer kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen med slikte på veiledning og oppfølging, og gir alle i målgruppen tilbud i samarbeid med andre aktører. OT skal etter behov følge opp ungdom som har tatt imot tilbud gjennom OT gjennom en eller flere veiledningsamtaler. Pliktene til OT gjelder så lenge ungdommen er i målgruppen til OT.

Formålet med oppfølgingstenesta er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen, får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Tilbudene skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. jfr. Opplæringslova § 3-6 andre ledd, forskrift §13 - 1 Formål. Målgruppen til oppfølgingstenesten er forskriftsfestet i samme lov, forskrift §13-2 og er ungdommer som er omfattet av den lovfestede retten til videregående opplæring, og som det aktuelle skoleåret ikke har søkt eller tatt i mot elev - eller læreplass, eller avbryt slik opplæring, eller ikke er i arbeid, eller har tapt retten som følge av vedtak om bortvisning med hjemmel i opplæringsloven §3 -8 eller som følge av vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt i samsvar med opplæringslova §4 -6.

Dagens utdanningssystem har en stor del av ansvaret for at mange faller ut. Om man ikke kan lese, skrive eller regne særlig godt, kan veien inn i arbeidslivet bli langt - og veien ut kort. De som går ut av grunnskolen uten det faglige på plass, faller ofte ut i løpet av videregående opplæring. Utenforskapet starter ofte med at skolen, motivasjonen eller helsen svikter, sammen med "Utenomskolske" utfordringer og teoretisering av yrkesutdanningene er frafallet på landsbasis på ca. 30% av rettsungdom som ikke gjennomfører på normert tid (5 år). I Møre og Romsdal er det i 2012 15 % av ungdom (16-25 år) som verken har fullført og bestått, eller deltar i videregående opplæring, 5.5 % er ikke sysselsatt. Mange av de som ikke gjennomfører har grunnkompetanse som mål for eksempel praksisbrev og opplæringskontrakt (lærekandidat). Disse ungdommene kommer ikke inn i statistikken som gjennomført. En del av prosentene er ungdom som tar et "friår" med forskjellig innhold, andre igjen har fullført, men mangler bestått i et eller flere fag. Om vi går utover normert tid (5 år) ser vi at mange av disse har gjennomført opplæringen på sikt.

Den største utfordringen i dag er at vi mangler alternative opplæringsløp satt i system. NyGIV oppfølgingsprosjektet har som mandat å utvikle alternative opplæringsløp for de som faller gjennom de ordinære opplæringsløpene. Utdanningsdirektoratet gjennomfører per dato noen forsøk som for eksempel Vekslingsmodellen og Praksisbrev, der veien til fagbrev er lagt opp annerledes enn dagens ordning, noe som denne kategorien ungdom kan respondere på.

Teoretiseringen av yrkesopplæringen har gjort at mange teorisvake elever ikke klarer å gjennomføre. Vi ser imidlertid en vridning for å motvirke dette som feks FYR prosjektet (yrkesretting av fellesfag) og Hospiteringsprosjektet i videregående opplæring, og Arbeidslivsfag og Valgfag i grunnopplæringen.

Søk i Fagopplæring