Fagopplæringens sterke posisjon i Rogaland gir gode resultater

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har nylig publisert en rapport som kan virke som en god hjelp for norsk fagopplæringen. Rapportens tittel er: Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?

Det dreier seg om en studie av lærlingformidling i de tre meget forskjellige fylkene Østfold, Nord-Trøndelag og Rogaland. Spørsmålet er hvorfor det går så meget bedre i Rogaland.

Forfattere er Håkon Høst (bildet), Idunn Seland, Jørgen Sjaastad og Asgeir Skålholt

Det som synes aller viktigst er at fagopplæringen har en sterk posisjon i fylkeskommunen Rogaland, ikke minst uttrykt gjennom yrkesopplæringsnemndas sentrale posisjon, som politikerne har stilt seg bak. I Rogaland legger man også stor vekt på å dimensjonere skolen ut fra antatt tilgang på læreplasser.

Fagopplæringen står sterkt i Rogaland næringsliv, noe som kommer til uttrykk gjennom antall lærlinger i forhold til sysselsatte, og i antall lærebedrifter. Dette gjør at både tradisjonelle og nye lærlingnæringer tar inn lærlinger i større omfang enn i andre fylker. Formidlingsarbeidet preges av dette.

Fagopplæringens stilling i de tre ulike fylkene er ulik, og representanter for de tre fylkeskommunene gir uttrykk for at de i stor grad vet hvor mange læreplasser de kan regne med.

Dette ser ut til å prege den enkelte fylkeskommunes innretning og valg av tiltak i formidlingsarbeidet.

Selv om Østfold har en sysselsetting innenfor sterke lærlingnæringer som industri, bilverksteder, bygg- og anlegg som ligger over landsgjennomsnittet,og over et fylke som Rogaland, har de en langt lavere lærlingandel regnet av sysselsettingen enn de andre to fylkene. De har en noe større arbeidsledighet enn de andre to fylkene, men har samtidig en lav andel læreplasssøkere målt ut fra befolkning. De som arbeider med formidling opplever fagopplæringens posisjon som relativt svak innad i fylkeskommunen. Det at yrkesopplæringsnemnda ikke synes å ha noen sentral posisjon i utforming av politikk på fagopplæringsfeltet, heller ikke når det gjelder dimensjonering og formidling, kan tolkes som et uttrykk for dette. Fylkeskommunens store oppmerksomhet mot lærekandidatordningen kan tolkes som et resultat av at man ut fra erfaring har grunn til å forvente en knapphet på læreplasser. Man regner med at antatt svake søkere derfor vil ha små sjanser for å få ordinær læreplass. Ingen tilgjengelige indikatorer peker imidlertid i retning av at Østfold har spesielt mange svake søkere.

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag har ensammenlignbarandel av sin sysselsetting i såkalte lærlingnæringer som

Rogaland, og slik sett et godt utgangspunkt for formidling av lærlinger. De ligger også i en midt-

posisjon i forhold til de to andre fylkene når det gjelder arbeidsledighet, og i fagopplæringens

utbredelse målt som antall lærlinger i forhold til sysselsetting. Nord-Trøndelag har en høy andel

læreplass-søkere, målt ut fra befolkning. Mange av disse er eldre søkere, uten rett. Disse trekkes med i hele formidlingsprosessen, slik at fylket dermed tar på seg en større formidlingsoppgave enn de etter loven er forpliktet til. Yrkesopplæringsnemnda er karakterisert som noe reaktiv, og ikke veldig sentral i forhold til fylkeskommunale prosesser. Noe illustrerende for fagopplæringens stilling i fylkeskommunen er at mens fagopplæring har mange søkere, signaliserer fylkeskommunen at de i stedet ønsker en større andel til studiespesialisering og høyere utdanning. Skoletilbudet i yrkesopplæringen dimensjoneres mindre ut fra tilgangen på læreplasser enn det de som arbeider med fagopplæring skulle ønske. Totalt sett bidrar dette til en situasjon der fylkeskommunen ikke forventer å klare å formidle på langt nær alle søkere. De legger stor vekt på å plukke ut det de definerer som svake søkere til lærekandidatordningen både før søknadsfristen , og etter. Likeledes tilbyr de årvisst et antall Vg3-klasser i skole som alternativ til læreplass.

Les mer: http://www.nifu.no/files/2014/03/NIFUrapport2014-7.pdf

Søk i Fagopplæring