Opplæringskontorene har fått bedre muligheter for kvalitetsarbeid

Håkon Høst har nylig redigert en rapport som sier mye om opplæringskontorene

I rapporten heter det blant annet at de digitale dokumentasjonssystemene bygget rundt opplæringsbøkene for lærlingene ser ut til å åpne for en langt mer systematisk samhandling omkring kvalitet i opplæringen. Opplæringskontorene ser ut til å ha fått større handlingskapasitet, og de oppgir at det særlig er arbeidet med kvalitet i opplæringen som har økt i omfang. Forutsetningene for å kunne drive kvalitetsarbeid må derfor anses som å være bedre enn tidligere. Vi har også persepsjonsdata som antyder at opplæringskontorene i større grad bruker ressursene på kvalitetsarbeid.

Les mer:

http://www.nifu.no/files/2014/04/NIFUrapport2014-12.pdf

Se til Rogaland

Toppmøtet om fagopplæring ble preget av at mange viste til hva Rogaland har fått til.

På møtet på den nye Kuben yrkesarena i Oslo i dag ble fylkesordfører Janne Johnsen lyttet til av sentrale folk innen norsk fagopplæring.

Rapporter som har vist at selve klimaet for fagopplæring gir god rekruttering til læreplassene i fylket, gir stor interesse fra resten av landet. Mange bedrifter i Rogaland tilbyr læreplasser og de unge søker til dem. Janne Johnsen fortalte at yrkesopplæringsnemnda gis maksimalt ansvar. I praksis er det langt mer enn bare et rådgivende organ, slik som opplæringsloven nå legger opp til.

Tre statsråder, Torbjørn Røe Isaksen, Jan Tore Sanner og Bent Høye, ledere fra partene i arbeidslivet og representanter fra opposisjonen i stortinget, diskuterte engasjert hvordan en stor mangel på faglærte kan unngås i framtida. Mye er bra i innen fagopplæring i Norge, men vi bør se til de gode eksemplene, og mange av dem finnes i Rogaland.

Les mer:

http://www.nettby.net/systemutvikling-kvalitet/84-fagopplaeringens-sterke-posisjon-i-rogaland-gir-gode-resultater

Strategi for faglig kvalitet er på vei

Petter Skarheim er tilbake som direktør i Utdanningsdirektoratet med nye inntrykk. Han har vært to år ved Norges delegasjon ved OECD i Paris og til Nettavisa for fagopplæring forteller han om økende interesse i OECD for fagopplæringens betydning i et moderne utdanningssystem. Det norske trepartssamarbeidet innen fagopplæring blir ofte fremhevet. Det vi må forklare er at et slikt samarbeide må utvikles over lang tid og forutsetter at arbeidslivets parter får sterk innflytelse over det som skjer. Et annet forhold som mange land er interessert i er den sterke integreringen vi har i Norge, hvor studieforberedende tilbud og yrkesutdannelsen er likeverdige deler av videregående opplæring. I mange land er dette to adskilte verdener.

Det en klar erkjennelse i OECD av at en god fagopplæring er minst like viktig som en god universitets- og høgskoleutdannelse hvis et land skal kunne hevde seg i konkurransen med de fremvoksende økonomiene. I denne sammenheng legges det også stor vekt på et godt utbygd fagskoletilbud. En god fagopplæring med en faglig praktisk topputdanning er nøkkelen til en sterk konkurranseevne.

Generalsekretæren i OECD inviterte Norge til å delta i et prosjekt sammen med OECD hvor målsettingen er å utarbeide en nasjonal «Skill Strategy» sammen med partene i arbeidslivet og andre relevante aktører. Statsministeren takket ja og dette arbeidet er nå kommet godt i gang under ledelse av Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet.

Resultatene av den store voksenundersøkelsen PIAAC vil bli offentliggjort den 8. oktober i år. Dette er den største og mest omfattende voksenundersøkelsen som noen gang er gjennomført, og den gi oss ny innsikt i kompetansen i den voksne befolkningen. Vi vil blant annet kunne og vi vil kunne få indikasjoner på i hvor stor grad vi har et lærende arbeidsliv. Det diskuteres også å utvikle en parallell til Pisa-målingen i grunnskolen også for yrkesopplæringen.

Profesjonalitet i høysetet i Troms

Renate Thomassen, som leder avdeling for opplæring i skole og bedrift i Troms fylkeskommune, forteller til Nettavisa for fagopplæring, www.fagopplæring.net , at de nå er mest opptatt av profesjonalitet.

- Vi innfører en ny strategiplan for videregående opplæring i Troms. Der lanserer vi et nytt styringsområde, profesjonalitet. Profesjonalitet i den daglige yrkesutøvelse er en forutsetning for at skoler, opplæringskontorer og lærebedrifter skal lykkes som kompetanseinstitusjoner. I organisasjoner som er preget av profesjonalitet, arbeider aktører mot felles mål med individuelt ansvar. Kvalitetsarbeidet i Troms skal kjennetegnes av individuelt ansvar, kollektiv organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling.

 

- Som et ledd i arbeidet med å øke kvaliteten skal vi også utrede overordnede perspektiver på fag- og yrkesopplæringen. Innen mars 2015 vil fylkesrådet derfor legge frem en ny melding om fagopplæringen. I meldingen skal det vurderes hvordan fagopplæringen kan styrkes og utvikles for å møte fremtidens utfordringer. Problemstillinger som skal tas opp, er

  • Opplæringen i skolene
  • Opplæringen i bedriftene
  • Alternative veier til fagbrev og vitnemål
  • Tilbud til de som ikke gjennomfører eller er falt ifra
  • Kompetanseutvikling, lærere og instruktører
  • Tilsyn og annen oppfølging
  • Kunnskapsgrunnlaget
  • Tilbudsstrukturen
  • Dimensjoneringen

I hvilke fag var det flest kvalifiserte som ikke fikk læreplass i 2013?

- Maritime fag, ambulansefag og IKT-servicefag.

 

Hva gledet mest i 2013?

- Vi har et kvalitetsvurderingssystem som tar utgangspunkt i et helhetlig perspektiv på opplæringen i skole og bedrift. Det har gitt oss bedre styringsinformasjon også om kvaliteten på fagopplæringen. I 2013 ble flere blir formidlet til læreplassene og flere gjennomførte med Meget godt bestått.

 

I hvilke fag har dere mest behov for å bedre rekrutteringen i åra framover?

- Næringslivet i Nord-Norge har en stor etterspørsel etter fagarbeidere for å kunne gjennomføre planlagte investeringer. Dette skyldes særlig den høye aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren. Vi skal bygge veier, kraftlinjer, næringsbygg og boliger samtidig. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge angir i tillegg behov for faglært arbeidskraft innen varehandel, service, reiseliv og sjømatproduksjon. Generelt gjelder også at det er et stort behov for faglært arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren.

Oppnevningen av yrkesopplæringsnemndene bør ligge i kommunene sier Tord Lien

Tord Lien, (FrP) er andre nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og utdannet som historiker.

Til Nettavisa for fagopplæring skriver han:

En større demokratireform krever solide forberedelser. Særlig hvordan man best kan ivareta fylkeskommunens viktigste jobb, videregående opplæring, vil måtte utredes grundig.

En slik reform må uansett inkludere både fylker og kommuner. Nye og større kommuner vil være i stand til å overta ansvaret for driften av videregående skoler.

Ansvaret for oppnevningen til yrkesopplæringsnemndene bør ligge i kommunene. Antallet fagopplæringskontor er det alt for tidlig å konkludere på. Men i dag ligger jo flere arbeidsmarkedsregioner i to eller flere fylker. Det er nok ingen ulempe å ta som utgangspunkt at yrkesopplæringsnemndene og -kontorene i fremtiden får geografiske virkeområder tilpasset dagens arbeidsmarkedsregioner. Det er jo ingen naturlov som tilsier at utdannings- og arbeidsmarkedsspørsmål skal forvaltes etter grenser fastsatt av danskekongen for tre hundre år siden.

Så hiver jeg på at det første vi skal gjøre med yrkesopplæringen er å styrke statens engasjement med kvalitetsheving av alle deler av yrkesopplæringen.

Søk i Fagopplæring