Oppfølgingstjenesten har uheldig stor variasjon? eller god lokal tilpasning?

Annett Arntzen, professor i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, sier til Nettavisa for fagopplæring at oppfølgingstjenesten varierer mye fra fylke til fylke.

Hun utdyper bildet av dagens tjeneste:

Hva bidrar tjenesten med?

Den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten ble opprettet som et ledd i innføringen av Reform 94. Tjenesten følger opp rettighetselever (de som har rett til opplæring etter § 3-1 i opplæringsloven), og har som mål å sørge for at disse får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Det er forskriftsfestet at OT skal ha en koordinerende funksjon og sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvaret for målgruppen, og formidle og samordne tilbud fra ulike instanser.

Tjenestens mandat har vært koblet til oppfølging av elever som allerede har falt ut av videregående opplæring, men i St.meld. nr. 16 (2006-2007) ble de tildelt en rolle i forebygging av avbrudd i opplæringen. De arbeider nå tettere opp mot skolenes rådgivningstjeneste, PP-tjenesten og andre organer som arbeider med forebygging av frafall. Evalueringer viser imidlertid at tjenesten fortsatt framstår som svært heterogen, med ulik organisering, arbeidsmåte og kompetanse i ulike fylker.

Hvem får hjelp?

Alle personer under 24 år har lovhjemlet rett til videregående opplæring. Dersom ungdommer enten slutter, ikke søker, ikke møter ved skolestart eller takker nei til videregående opplæring skal NAV og OT samarbeide om å gi et tilbud som kombinerer skole og praksis/arbeid. Målet er at tilbudene ungdommene formidles til skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller dokumentert kompetanse på lavere nivå. OT skal til enhver tid ha oversikt over ungdom som befinner seg utenfor videregående skole og kontakte ungdommene hvis de selv ikke har tatt kontakt. Hos NAV skal ungdom kunne få veiledning når det gjelder jobb og utdanning, hjelp med å finne en jobb eller en tiltaksplass hvis de ikke får en vanlig jobb. NAV skal også kunne utarbeide et opplegg som kombinerer opplæring og tiltak. Sammen med skolen skal de sørge for å tilrettelegge slik at ungdom får den kompetansen som sannsynliggjør muligheter for deltakelse i dagens arbeidsliv.

Hvem faller utenfor og hvor stor andel er det?

Yrkesfag mer en studieforberedende

Gutter mer enn jenter

Minoritetsbakgrunn mer enn majoritetsbakgrunn

Sosial bakgrunn, Mor i jobb, Foreldres holdninger

Svake prestasjoner fra ungdomskolen

Svake prestasjoner fra ungdomskolen

Hva er den største utfordringen i dag?

Fortsatt en reproduksjon av sosial ulikhet.

Når flere får mer utdanning, blir konsekvensen av det å ikke lykkes i skolen, mer alvorlig for den enkelte.

Les mer:

Markussen, E. (2014) Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002. Oslo: NIFU-Rapport 1/2014

Søk i Fagopplæring