Naturbruksutdanning etter næringenes behov

En artikkel av Petter Nilsen, leder av faglig råd for naturbruk (tidligere publisert i Nationen)

Antall søkere til naturbruksskolene holder seg stabilt, men rekrutteringen til det som burde være bærebjelker - agronom og gartner, svikter.

At naturbruksskolene klarerer å opprettholde relativt stabil søkning over tid, skyldes i stor grad naturbruksskolenes overdrevne kreativitet: Uten forankring i næringslivet, har naturbruksskolene opprettet opplæringstilbud innenfor mer eller mindre hobbypregede fag. Særlig er det interesse for hest som bidrar til å holde søkertallene oppe, men også innenfor smådyr, jakt- fiske og friluftsliv tilbyr skolene interessante opplæringstilbud som frister ungdommen, men uten at det finnes arbeidsgivere som vil etterspørre deres kompetanse i fremtiden. Skolenes kreativitet har gjort det mulig å bli agronom med kunnskap om stell av smådyr, men uten nødvendig kompetanse om landbrukets produksjonsdyr.  

Som et redskap for økt rekruttering til landbruket er det på bakgrunn av Landbruks- og matmeldingen, "Velkommen til bords" (Meld. St. 9. (2011 -2012)), foretatt en evaluering av landbruksutdanningen på videregående skoles nivå. Evalueringsrapporten er interessant lesing, og et godt hjelpemiddel for utforming av en tidsmessig riktig naturbruksutdanning i tråd med det landbruksnæringen etterspør.

Ifølge rapporten er dagens naturbuksutdanning for utydelig. Årsaken kan dels være at skolene har fått stå fritt i fortolkning av læreplaner og i utforming og sammensetning av eget opplæringstilbud. Dessuten er det et problem at opplæringen skal dekke mange og ulike behov. Den skal for eksempel gi elevene tilstrekkelig kompetanse til en fremtid som selvstendig næringsdrivende innenfor landbruk og gartneri, eller yrkeskompetanse til de som ønsker en framtidig ansettelse innenfor de samme næringene. Naturbruksutdanningen skal videre føre fram til fagbrev innenfor blant annet skog, anleggsgartnerfaget eller hestefaget. Dessuten: Opplæringen på naturbruksskolene skal være en alternativ vei til studiekompetanse.

Flesteparten av elevene som går på naturbruk, anser nettopp utdanningen som en alternativ vei til studiekompetanse. Med dette som bakgrunn vil skolenes kreativitet hva angår tilbud av spennende hobbypregede kurs, antageligvis bare fortsette. Samtidig vil det da for den enkelte skole bli mindre interessant og mindre viktig å opprettholde et faglig godt landbruksmiljø, noe som igjen vil svekke kvaliteten på utdanningen innenfor tradisjonelt landbruk.

Er det riktig å opprettholde tilbudet om naturbruksskole i ethvert fylke, eller er det viktigere å bygge opp noen skoler med et godt fagmiljø? Skoler som kan spille på lag med landbruksnæringen lokalt, og som kan ha et tilstrekkelig antall elever til å skape et godt læringsmiljø? Dette er diskusjoner som går på tvers av utdanningsprogram, og hvor for eksempel NHO har tatt til orde for opprettelse av regionale kompetansesentra.

Flesteparten av elevene som tar Vg3 Landbruk eller Vg3 Gartnernæring, gjør det med tanke på å bli bonde. Bøndene vil imidlertid også være avhengig av å kunne ansette kompetente arbeidstakere. Skal denne kompetansen være ervervet etter et treårig skoleløp som i dag, eller etter to år i skole og to år i bedrift, som for andre fag?  

Gjennom Faglig råd for Naturbruk (FRNA) har arbeidslivspartene, Fellesforbundet og NHO Mat og Landbruk, ivret for å få til et lærlingløp som fører fram til fagbrev for henholdsvis for agronom og gartner. Nå settes dette i gang som forsøk i fem fylker. Vi tror forsøket vil synliggjøre en mer attraktiv vei fram til agronom- og gartnerkompetanse, fremfor alt, en opplæring som kan spille på lag med lokalt næringsliv. Vi tar for gitt at bøndene er bevisst sitt ansvar for å bidra med læreplasser og at forsøket følges opp med en grundig evaluering før det konkluderes hvilken framtidig form opplæringen skal ha.

Søk i Fagopplæring