Naturbruksutdanning etter næringenes behov

En artikkel av Petter Nilsen, leder av faglig råd for naturbruk (tidligere publisert i Nationen)

Antall søkere til naturbruksskolene holder seg stabilt, men rekrutteringen til det som burde være bærebjelker - agronom og gartner, svikter.

At naturbruksskolene klarerer å opprettholde relativt stabil søkning over tid, skyldes i stor grad naturbruksskolenes overdrevne kreativitet: Uten forankring i næringslivet, har naturbruksskolene opprettet opplæringstilbud innenfor mer eller mindre hobbypregede fag. Særlig er det interesse for hest som bidrar til å holde søkertallene oppe, men også innenfor smådyr, jakt- fiske og friluftsliv tilbyr skolene interessante opplæringstilbud som frister ungdommen, men uten at det finnes arbeidsgivere som vil etterspørre deres kompetanse i fremtiden. Skolenes kreativitet har gjort det mulig å bli agronom med kunnskap om stell av smådyr, men uten nødvendig kompetanse om landbrukets produksjonsdyr.  

Som et redskap for økt rekruttering til landbruket er det på bakgrunn av Landbruks- og matmeldingen, "Velkommen til bords" (Meld. St. 9. (2011 -2012)), foretatt en evaluering av landbruksutdanningen på videregående skoles nivå. Evalueringsrapporten er interessant lesing, og et godt hjelpemiddel for utforming av en tidsmessig riktig naturbruksutdanning i tråd med det landbruksnæringen etterspør.

Ifølge rapporten er dagens naturbuksutdanning for utydelig. Årsaken kan dels være at skolene har fått stå fritt i fortolkning av læreplaner og i utforming og sammensetning av eget opplæringstilbud. Dessuten er det et problem at opplæringen skal dekke mange og ulike behov. Den skal for eksempel gi elevene tilstrekkelig kompetanse til en fremtid som selvstendig næringsdrivende innenfor landbruk og gartneri, eller yrkeskompetanse til de som ønsker en framtidig ansettelse innenfor de samme næringene. Naturbruksutdanningen skal videre føre fram til fagbrev innenfor blant annet skog, anleggsgartnerfaget eller hestefaget. Dessuten: Opplæringen på naturbruksskolene skal være en alternativ vei til studiekompetanse.

Flesteparten av elevene som går på naturbruk, anser nettopp utdanningen som en alternativ vei til studiekompetanse. Med dette som bakgrunn vil skolenes kreativitet hva angår tilbud av spennende hobbypregede kurs, antageligvis bare fortsette. Samtidig vil det da for den enkelte skole bli mindre interessant og mindre viktig å opprettholde et faglig godt landbruksmiljø, noe som igjen vil svekke kvaliteten på utdanningen innenfor tradisjonelt landbruk.

Er det riktig å opprettholde tilbudet om naturbruksskole i ethvert fylke, eller er det viktigere å bygge opp noen skoler med et godt fagmiljø? Skoler som kan spille på lag med landbruksnæringen lokalt, og som kan ha et tilstrekkelig antall elever til å skape et godt læringsmiljø? Dette er diskusjoner som går på tvers av utdanningsprogram, og hvor for eksempel NHO har tatt til orde for opprettelse av regionale kompetansesentra.

Flesteparten av elevene som tar Vg3 Landbruk eller Vg3 Gartnernæring, gjør det med tanke på å bli bonde. Bøndene vil imidlertid også være avhengig av å kunne ansette kompetente arbeidstakere. Skal denne kompetansen være ervervet etter et treårig skoleløp som i dag, eller etter to år i skole og to år i bedrift, som for andre fag?  

Gjennom Faglig råd for Naturbruk (FRNA) har arbeidslivspartene, Fellesforbundet og NHO Mat og Landbruk, ivret for å få til et lærlingløp som fører fram til fagbrev for henholdsvis for agronom og gartner. Nå settes dette i gang som forsøk i fem fylker. Vi tror forsøket vil synliggjøre en mer attraktiv vei fram til agronom- og gartnerkompetanse, fremfor alt, en opplæring som kan spille på lag med lokalt næringsliv. Vi tar for gitt at bøndene er bevisst sitt ansvar for å bidra med læreplasser og at forsøket følges opp med en grundig evaluering før det konkluderes hvilken framtidig form opplæringen skal ha.

Utsikt for året 2014

De rapporter vi har om inntaket av lærlinger gir et variert bilde:

Roald Tønnessen er daglig leder for Kristiansand Lærlingesenter AS, som er knyttet til Byggmesterforeningen i Kristiansand.

Han skriver til oss:

Vårt inntak av lærlinger er noe lavere i forhold til fjoråret på denne tiden. I tømrerfaget har vi formidler 36 kontrakter, 3 færre enn i fjord på denne tiden. I murerfaget har vi formidler 8 kontrakter, 2 færre enn i fjor.I rørleggerfaget opplever et sviktende marked, så her har vi 7 kontrakter formidlet. Samtidig har prosjekt til fordypning har gått veldig bra med resultat at alle har vært utplassert i våre medlemsbedrifter.

Totalt sett har det vel gått bedre enn forventet. Det ser ut som bedriftene har jobb på gang etter ferien. Håper flere elever kan nyte godt av det med lærekontrakt som resultat.

Kjetil Kolbeinsvik er dagleg leiar av Opplæringskontoret i Austevoll

gir følgende rapport:

Litt mindre ledige plassar på sjøen og alt for mange dyktige elevar som ikkje får tilbod grunna manglande plass.

Høg aktivitet i akvakultur og kanskje ein liten nedgang i handtverkarfag. Kan og være naturleg svingning der.

Fra Oslo får vi rapport om at alle kvalifiserte søkere til læreplass i helsearbeiderfaget skal få tilbud om lærekontrakt. Fagopplæringssjef Bente Fredheim har grunn for å være fornøyd.

Les mer:

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleID=278463&;categoryID=64365

Oppfølgingstjenesten har uheldig stor variasjon? eller god lokal tilpasning?

Annett Arntzen, professor i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, sier til Nettavisa for fagopplæring at oppfølgingstjenesten varierer mye fra fylke til fylke.

Hun utdyper bildet av dagens tjeneste:

Hva bidrar tjenesten med?

Den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten ble opprettet som et ledd i innføringen av Reform 94. Tjenesten følger opp rettighetselever (de som har rett til opplæring etter § 3-1 i opplæringsloven), og har som mål å sørge for at disse får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Det er forskriftsfestet at OT skal ha en koordinerende funksjon og sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvaret for målgruppen, og formidle og samordne tilbud fra ulike instanser.

Tjenestens mandat har vært koblet til oppfølging av elever som allerede har falt ut av videregående opplæring, men i St.meld. nr. 16 (2006-2007) ble de tildelt en rolle i forebygging av avbrudd i opplæringen. De arbeider nå tettere opp mot skolenes rådgivningstjeneste, PP-tjenesten og andre organer som arbeider med forebygging av frafall. Evalueringer viser imidlertid at tjenesten fortsatt framstår som svært heterogen, med ulik organisering, arbeidsmåte og kompetanse i ulike fylker.

Hvem får hjelp?

Alle personer under 24 år har lovhjemlet rett til videregående opplæring. Dersom ungdommer enten slutter, ikke søker, ikke møter ved skolestart eller takker nei til videregående opplæring skal NAV og OT samarbeide om å gi et tilbud som kombinerer skole og praksis/arbeid. Målet er at tilbudene ungdommene formidles til skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller dokumentert kompetanse på lavere nivå. OT skal til enhver tid ha oversikt over ungdom som befinner seg utenfor videregående skole og kontakte ungdommene hvis de selv ikke har tatt kontakt. Hos NAV skal ungdom kunne få veiledning når det gjelder jobb og utdanning, hjelp med å finne en jobb eller en tiltaksplass hvis de ikke får en vanlig jobb. NAV skal også kunne utarbeide et opplegg som kombinerer opplæring og tiltak. Sammen med skolen skal de sørge for å tilrettelegge slik at ungdom får den kompetansen som sannsynliggjør muligheter for deltakelse i dagens arbeidsliv.

Hvem faller utenfor og hvor stor andel er det?

Yrkesfag mer en studieforberedende

Gutter mer enn jenter

Minoritetsbakgrunn mer enn majoritetsbakgrunn

Sosial bakgrunn, Mor i jobb, Foreldres holdninger

Svake prestasjoner fra ungdomskolen

Svake prestasjoner fra ungdomskolen

Hva er den største utfordringen i dag?

Fortsatt en reproduksjon av sosial ulikhet.

Når flere får mer utdanning, blir konsekvensen av det å ikke lykkes i skolen, mer alvorlig for den enkelte.

Les mer:

Markussen, E. (2014) Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002. Oslo: NIFU-Rapport 1/2014

Yrkeslærere er en mangelfaktor

Fra Marthe Outzen

har vi fått følgende innspill:

Jeg er usikker på om stipend til lærlinger er løsningen. I vårt område opplever vi trenden er at det er flere søkere på mekaniske fag, men at det er stor mangel på lærere innenfor yrkesfag. Vi er flere bedrifter i Molde-regionen som skal ha et møte med skolene for å diskutere mulige tiltak i morgen.

Utdrag fra brev fra rektor ved Romsdal Vgs:

God elevsøking på den ene sida – krisepreget rekruttering av yrkesfaglærere på den andre

Det er en positiv trend de siste årene at flere og flere flinke elever fra ungdomsskolen søker til mekaniske fag. Dette ser vi også ved utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon ved Romsdal videregående skole, der det hvert har søkt flere elever enn vi har plass til. De elevene som søker til oss har bedre karakterer enn det som har vært vanlig (gjennomsnittskarakter for årets Vg1 kull TIP er 3,7 og en av tre elever har karaktersnitt mellom 4 og 6).

På den andre siden greier vi ikke å rekruttere nye lærere når erfarne lærere går over i bedre betalte stillinger i næringslivet, eller når våre seniorer pensjonerer seg. Dette gjelder først og fremst elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

(...)

Fra skolens side blir den umiddelbare løsningen å legge ned klasser. Konkret ser vi for oss i første omgang å legge ned en klasse Vg2 kjøretøy (fra to til en) og en klasse Vg2 Industriteknologi (fra tre til to). Da flytter vi dagens lærere fra Vg2 til Vg1, noe som sikrer elevrekrutteringa ett år til. Dersom ikke dette løser seg neste år, må vi fra høsten 2015 måtte legge ned ytterligere en Vg1 TIP klasse.

Konsekvensen blir 12 færre kandidater fra Romsdal vgs til å søke læreplass i hvert av disse fagene, hvert år fra høsten 2015. «Tabloid» kan man si at konsekvensen er 100 færre fagarbeidere i Romsdalsregionen om 10 år. Færre flinke ungdommer vil søke til skolen, og på sikt vil dette også ramme bedriftene.

Redaktøren: Det tredje alternativ

Et forslag fra næringslivet om å skaffe 5000 plasser hvert år for ungdom som hverken ønsker å bli lærling eller lærekandidat, har møtt liten interesse fra opplæringskontor som vi har spurt. Reaksjonene fra LO er også negative og meget klare. LO er redde for en ordning som minner om gamle erfaringer med lavtlønnede og ufaglærte arbeidstakere. Derfor mener de at praksisplassordningen ikke bør gjøres til et tredje søkbart alternativ.

Samtidig har vi et meget stort frafall fra ungdom som starter på dagens yrkesfaglige tilbud.

Erfaringene fra forsøk i tre fylker var likevel gode for den enkelte. Av de 51 kandidatene som deltok i forsøket i de tre fylkene som evalueres, fulgte 41 av elevene opplæringsløpet hele veien. Tre personer har sluttet og er utenfor opplæring, mens sju har gått over i andre opplæringstilbud. Tatt i betraktning at praksisbrevkandidatene er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring konkluderer NIFU, med at de har hatt en overraskende god gjennomføring. Ved drøftingene i Stortinget i juni i fjor, var da også Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti positive til ordningen, mens Fremskrittspartiet og de daværende regjeringspartiene var mer kritiske.

Å gjøre praksisbrevordningen søkbar som et mere regulært alternativ bør derfor ikke avskrives for raskt. Det bør kanskje drøftes hva som skal til for at praksisbrevordningen kan bli akseptabel for begge parter i arbeidslivet.

Kanskje kan arbeidstakersiden kunne akseptere ordningen om de unge som velger dette alternativet får en garanti om at mulighetene for videre opplæring årlig presenteres for deltagerne? Kanskje er det også andre betingelser som må oppfylles.

Partene oppfordres derfor om å ta en drøftingsrunde med åpne konklusjoner.

Arne S. Dolven

Redaktør

Les mer: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Praksisbrev---Lokale-forsokslareplaner/

Søk i Fagopplæring