Reindriftfaget er under lupen

Det ble i fjor avholdt en dialogkonferanse for reindriftsfaget der mange på eiersiden var godt representert. Det trengs overordnet kunnskap om området (ikke alltid at enkelthistorier forteller alt). Man savnet da tall på hvor mange som følger et ordinært løp.

Nå har Nettavisa fått inn følgende informasjoner om lærekontrakter i de aktuelle fylkene:

Elisabeth Klogh Hegge melder fra Finnmark at det der er 20 løpende lærekontrakter i reindriftfaget.

Thorsteinn Einarsson forteller fra Troms om to løpende kontrakter.

Fra Sør-Trøndelag melder Eirik Granaas at det i perioden 2002-2009 ble inngått åtte lærekontrakter i reindriftsfaget, men at det nå ikke er noen løpende lærekontrakter i dette faget. Det er vedtatt en Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Gjennom strategiplanen pekes det på viktige overordnede områder som igjen danner grunnlaget for utarbeidelsen av egne handlingsplaner. Et av handlingspunktene er samarbeid med eksterne samarbeidspartnere og næringsliv mot fagopplæringa. Vi samarbeider med opplæringskontoret for Reindrift og Duodji i Kautokeino som er godkjent i vårt fylke. Dessuten jobber vi tett mot Rådgivende utvalg for samiske spørsmål, og skal blant annet se på mulighetene for hospitering gjennom Nordplus.

Fra Nord-Trøndelag melder Brit Hepsøe om tre løpende kontrakter i reindriftsfaget.

Fra Nordland melder Gunnar Pedersen om en lærling i reindriftsfaget med oppstart 1. august 2013 og med tre års læretid.

I fjorårets konferanse ble det meldt om et bredt spekter av aktører. Stadig er det behov for mer kompetanse, men på et høyere nivå enn videregående, eventuelt behov for særløp. Mange ønsker mulighet for å forlenge utdanningsløpet for å komme gjennom alt.

Noen ønsker mer fokus på kvinner i reindriftsfaget kontra duodji faget.

Faglig råd for naturbruk arrangerte konferansen og lederen Petter Nilsen forteller til Nettavisa at rådet vil kommer tilbake til saken.

Før konferansen skrev Petter Nilsen følgende i en avisartikkel:

Grønt lys for bedre reindriftsopplæring

I Stortingsmeldingen " På rett vei" går regjeringen inn for økt satsing på fag- og yrkesopplæring, og at næringene i større grad skal ta opplæringsansvar. Faglig råd for Naturbruk går i dialog med reindriftsnæringen for å få på plass en bedre reindriftsopplæring.

Norsk fagutdanning kan gjøres bedre enn den er i dag. Stortingsmelding 20 "På rett vei" åpner for at bransjene selv kan ta grep om mål og gjennomføring av utdanningene.

Reindriftsfaget er ett av programfagene underlagt utdanningsprogrammet Naturbruk. Faglig Råd for Naturbruk (FRNA), som er opprettet av Utdanningsdirektoratet, er opptatt av hvordan opplæringen kan gjøres bedre, slik at næringene sikres arbeidskraft med den kompetanse næringene etterspør.

Den 3. juni inviterer FRNA representanter for reindriftsnæringen til en dialogkonferanse i Tromsø. Rådet ønsker innspill på hvorvidt dagens opplæring innen reindriftsfaget er i samsvar med næringens behov. Eventuelt om det bør gjøres endringer i form og innhold i det fireårige opplæringsløpet som fører fram til fagbrev.

Bredde eller spesialisering

Et av problemene i yrkesfaglig opplæring synes å være bredden i det første skoleåret. I utdanningsprogrammet for Naturbruk har vi ett felles første skoleår for fagene landbruk, gartnernæring, skogfag, hestefag, hovslagerfag, idrettsanlegg, anleggsgartner, fiske og fangst, akvakultur og reindrift. Dette gir selvsagt fleksibilitet for de elevene som ikke har bestemt seg for hva de ønsker, og det gir også en politisk ønsket breddekompetanse som legger grunnlag for omstillingsevne og yrkesbytte senere i livet.

Med denne bredden må imidlertid opplæringen bli både generell og teoretisk. Elever som har gjort sitt valg, kan oppleve bredden som meningsløst i forhold til egne interesser, studievalg og ønske om framtidig yrke. Dette vil i neste omgang kunne føre til fremmedgjøring, og i verste fall at de ungdommene som i utgangspunktet kanskje var mest motiverte og sikre i sitt valg, faller fra og går tapt for næringen.

Bør det derfor innføres mer praksis og bedre muligheter for spesialisering innenfor de enkelte fag, for eksempel reindrift, allerede første skoleår?

Opplæring i skole eller opplæring i bedrift?

Hovedmodellen innen fag- og yrkesopplæringen innebærer to års opplæring i skole, etterfulgt av to års opplæring i bedrift. Reindriftsfaget følger i dag denne modellen. Er det imidlertid slik det bør være i framtida? I den framlagte Stortingsmeldingen åpner Regjeringen for at opplæringen gjennom alle de fire årene skal kunne gis i veksling mellom skole og bedrift. Vi tror reindriftsnæringen vil dra nytte av en slik modell, og at en slik løsning vil bidra til høyere motivasjon og dyktigere fagarbeidere. En betingelse for å lykkes med dette, er imidlertid at virksomhetene og næringene tar opplæringsansvar allerede fra første videregående skoleår.

Kryssløp

Innen noen yrkesfaglige utdanningsprogram ligger det såkalte kryssløp. Disse gjør det mulig å bevege seg mellom utdanningsprogram og programområder. Alle kryssløp skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet, som har rettet en henvendelse til Utdanningsdirektoratet og dermed de faglige rådene vedrørende behov for kryssløp. Vi ønsker innspill om eventuelle kryssløp som kan bidra til å forbedre reindriftsopplæringen.

Kunnskapsløftet som ble innført fra skoleåret 2006 har gitt erfaringer og forståelse av hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra innenfor dagens fag- og yrkesopplæring. Regjeringens Stortingsmelding gir føringer og muligheter til å utforme en bedre fagopplæring, i tråd med det de faglige rådene har etterlyst. Faglig råd for Naturbruk håper at dialogkonferansen om reindriftsfaget kan bidra til konkrete forslag som igjen kan føre til forbedringer i opplæringen. Det er viktig for elevene og for næringens behov for kompetent arbeidskraft.

Søk i Fagopplæring