Motbør for portørfaget som lærefag

Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag om å opprette portørfaget Vg3/opplæring i bedrift og har laget forslag til læreplan for faget.

Arbeidsutvalget i faglig råd for elektrofag har diskutert høringen, og stilt spørsmål om faget er et fag på videregående nivå, og om det er i samsvar med KDs beslutning om at alle lærefag skal ligge på EQF-nivå 4.

Vedtak i faglig råd for elektrofag i juni 2014:

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle lærefag skal være på nkr-nivå 4. Slik portørfaget er beskrevet er dette et fag som ikke er på nivå 4. Rådet mener derfor at faget ikke bør godkjennes som et ordinært lærefag

Andre faglige råd har ikke gitt uttalelse. De fleste har sagt noe som: «Rådet uttaler seg ikke, siden faget ikke ligger under rådets ansvarsområde og det ikke påvirker utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon på andre måter.»

Anne Katrine Kaels, avdelingsdirektør fag- og yrkesopplæring sier til Nettavisa for fagopplæring at det som nå skal skje er at Utdanningsdirektoratet er saksforberedende organ for Kunnskapsdepartementet, og vi skal nå behandle alle høringssvarene som kommer inn etter høringsfristen 1. september 2014.

Etter behandling i direktoratet, oversender vi vår anbefaling til Kunnskapsdepartementet som vedtar om faget skal opprettes eller ikke. Kaels sier videre at det er vanskelig å si sikkert når Kunnskapsdepartementet vil foreta en beslutning.

Urmakerfaget er i endring

Faglig råd for design og håndverk har hatt en drøfting av urmakerfaget på grunnlag et utsagn om at den norske utdanningen ikke holder europeisk og internasjonal standard. Det hevdes at bransjen er for liten til å ha et opplæringskontor, og at det finnes lærebedrifter i faget som ikke gir god nok opplæring.

Reidunn Arnevik Westgård i Norges Urmakerforbund sier til Nettavisa for fagopplæring at urmakerfaget og urmakerutdannelsen er slettes ikke i krise, men absolutt på riktig vei. Bransjen ønsker å tilpasse utdannelsen etter dagens krav og nivå. Urleverandørene både i Norge og internasjonalt krever langt mer enn for få år tilbake og urbransjen jobber nå iherdig for å få i gang en Vg3 linje for små ur på Kongsberg. Vi håper linjen kan være klar til skoleåret 2015-16. Hele urbransjen er i følge Westgård enige om at en 3-årig urmakerskole er det ønskelige, og det er det som er målet.

Mange urmakerforretninger krever i dag høyere utdannelse på urmakere enn vi kan tilby i Norge. Wostep-utdannelsen (høyere urmakerutdannelse) er for Norden lagt til

IHU – Urmakarskolan, Institutet for Högre urmakeriutbildning i Norden AB, Sverige.

Urbransjen har søkt myndighetene om midler til å etablere 6 faste elevplasser årlig for norske elever ved høyskolen i Sverige. Urmakerutdannelsen i Sverige er 3-årig. Utdanningskomiteèn for urbransjen i Norge har god kontakt med den svenske skolen.

Urbransjen består hovedsakelig av små enheter og er en liten bransje og det er vanskelig å finne lærlingplasser etter Vg2, ur- og instrumentmakerlinjen. Dette gjelder også mange andre, spesielt små fag. Westgård anbefaler alle å lese Gull & Urs artikkel i blad nummer 5 der av Utdanningskomiteens leder, Sigbjørn F. Bergh, - «Vekk med lærlingeplasser», hvor urmakerutdannelse, lærlingeplasser osv er godt beskrevet.

Westgård sier for øvrig at Norges Urmakerforbund ikke har noen meldinger om at det finnes bedrifter som ikke gir god nok opplæring. Tvert i mot vil vi si, for når noen bedrifter har følt at de ikke kan gi lærlingen god nok opplæring på enkelte oppgaver, så har disse kontaktet forbundet slik at lærlingen har fått tid hos andre urmakere og/eller leverandører for opplæring og øvelse på enkelte temaer.

Norges Urmakerforbund har i alle år, bortsett fra de siste årene, hatt kontakten med lærlinger som har meldt seg opp til svenneprøve. Denne kontakten er det nå fylkene og skolen som tar seg av, men i Norges Urmakerforbund tar vi gjerne tilbake denne kontakten, sier Westgård. Det er stadig spørsmål etter urmakere med svennebrev.

Bestått svenneprøve markerer avsluttet grunnutdanning og svenneprøven er omfattende med 40 timer fordelt på fem dager.

Ny felles MK struktur fikk positiv mottagelse

Ny felles MK-struktur med et yrkesfaglig løp og et studieforberedende løp

struktur som omfatter både et yrkesfaglig løp og et studieforberedende løp, ble godt mottatt av bransjen på en dialogkonferanse nylig. Faglig råd for medier og kommunikasjon mener at dagens utfordringer

best kan løses ved at de to løpene er knyttet tett sammen. Rådet med Knut Øygar i spissen fikk tilslutning til dette.

FRMK foreslår med utgangspunktet i dette at det etableres en struktur med felles Vg1 MK. Etter

sluttført Vg1 velger elevene enten et studieforberedende løp eller et yrkesfaglig løp.

MK-elever som velger et yrkesfaglig løp (2+2 år) vil, etter bestått fagprøve, ha rett til påbygg for

å oppnå studiekompetanse (Jmf. Tiltak i meld.st. 20 om rett til påbygg etter fullført fag- og

yrkesopplæring)

Tilsvarende vil MK-elever som fullfører et studieforberedende løp (3 år) ha rett til en fullverdig

fagutdanning med en to-årig læretid med sikte på å kunne avlegge fag- og svennebrev.

Faglig råd har slik argumentasjon for forslaget:

1 Faglig råd for medier og kommunikasjon mener det er viktig å holde

utdanningsprogrammet samlet. Ved å opprette et felles Vg1 kan vi ivareta både

studieforberedende og yrkesfaglig løp i samme utdanningsprogram og sikrer et godt og

bredt fagmiljø. Denne strukturen sikrer søkningen til lærefagene, slik at man unngår en

svekking av søkningen til mediefagene slik som man har sett i studiespesialiserende med

formgivningsfag og design og håndverk.

2 Vi ivaretar kvalitetene i dagens utdanningsprogram, hvor 84 % fullfører på normert tid + 2

år. Ingen andre tilsvarende utdanningsprogram har like gode resultat.

 

3 Forslaget vil kunne ivareta arbeidslivets behov for ”praktisk operative yrkesutøvere med

god breddeforståelse og teoretikere med praktiske ferdigheter som behersker

flerfagligheten innen mediefagene”. Dette vil vanskelig kunne ivaretas ved en splitting av

utdanningsprogrammet i et studieforberedende og et yrkesfaglig løp, der det yrkesfaglige

løpet kan blir lagt til andre utdanningsprogram, for eksempel design og håndverk, service

og samferdsel eller teknikk og industriell produksjon.

4 Elevene får mulighet til å bruke ett år lengre tid på å ta avgjørelsen om å velge

studieforberedende eller lærefag, og har da et bedre grunnlag til å ta det videre valget. Vi

mener at dette vil styrke rekrutteringen til lærefagene fordi lærefagene blir ivaretatt under

samme paraply, fremfor å dele utdanningsprogrammet i to programmer.

4 Anbefalt modell vil ivareta praksisretting av fellesfag, tverrfaglig prosjektarbeid, fokus på

entreprenørskap, utplassering i mediebedrift og bruk av vekslingsmodell i et yrkesfaglig

Vg2-løp.

 

FRMK mener det er behov for nye lærefag i tillegg til de eksisterende lærefag fotograf og mediegrafiker. Rådet arbeider allerede med forslag om en deling av dagens brede mediegrafikerfag. Vi mener også det er grunnlag for en vesentlig øking av antall læreplasser i mediebransjen ved å etablere nye lærefag

Veirekkeverksfaget foreslått som nytt lærefag

Utdanningsdirektoratet har mottatt søknad fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) om å opprette veirekkverksfaget som nytt lærefag. Direktoratet har bedt FFaglig råd for bygg- og anleggsteknikk FRBA om å behandle forslaget og gi en anbefaling.

Byggenæringens Landsforening v/ Thomas Norland presenterte forslaget

. Han fikk følgende tilbakemeldinger fra de andre rådsmedlemmene:

Veirekkverksfaget virker for smalt. Vanskelig å utdanne seg videre hvis man har tatt en utdanning som er basert på en så smal kompetanseplattform.

Men: Det er viktig at Vegvesenet ønsker det. Da er det mye større sjanse for at det blir et ordentlig, reelt etterspurt fag. Byggherrene etterspør det. Men er det en etterutdanning eller tilleggsutdanning til anleggsfaget?

Faget bør omfatte sikring av gang- og sykkelveier også. I nasjonal transportplan slås det fast at man skal legge langt bedre til rette for myke trafikanter fremover. Skal vi først ha et slikt fag, må det være et fag for alle trafikanter.

FRBA bør ta denne henvendelsen med inn i den brede strukturdebatten.

Vedtak:

FRBA avviser ikke forslaget, og vil jobbe videre med det. Rådet vil ta med forslaget inn i den brede strukturdebatten

Reindriftfaget er under lupen

Det ble i fjor avholdt en dialogkonferanse for reindriftsfaget der mange på eiersiden var godt representert. Det trengs overordnet kunnskap om området (ikke alltid at enkelthistorier forteller alt). Man savnet da tall på hvor mange som følger et ordinært løp.

Nå har Nettavisa fått inn følgende informasjoner om lærekontrakter i de aktuelle fylkene:

Elisabeth Klogh Hegge melder fra Finnmark at det der er 20 løpende lærekontrakter i reindriftfaget.

Thorsteinn Einarsson forteller fra Troms om to løpende kontrakter.

Fra Sør-Trøndelag melder Eirik Granaas at det i perioden 2002-2009 ble inngått åtte lærekontrakter i reindriftsfaget, men at det nå ikke er noen løpende lærekontrakter i dette faget. Det er vedtatt en Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Gjennom strategiplanen pekes det på viktige overordnede områder som igjen danner grunnlaget for utarbeidelsen av egne handlingsplaner. Et av handlingspunktene er samarbeid med eksterne samarbeidspartnere og næringsliv mot fagopplæringa. Vi samarbeider med opplæringskontoret for Reindrift og Duodji i Kautokeino som er godkjent i vårt fylke. Dessuten jobber vi tett mot Rådgivende utvalg for samiske spørsmål, og skal blant annet se på mulighetene for hospitering gjennom Nordplus.

Fra Nord-Trøndelag melder Brit Hepsøe om tre løpende kontrakter i reindriftsfaget.

Fra Nordland melder Gunnar Pedersen om en lærling i reindriftsfaget med oppstart 1. august 2013 og med tre års læretid.

I fjorårets konferanse ble det meldt om et bredt spekter av aktører. Stadig er det behov for mer kompetanse, men på et høyere nivå enn videregående, eventuelt behov for særløp. Mange ønsker mulighet for å forlenge utdanningsløpet for å komme gjennom alt.

Noen ønsker mer fokus på kvinner i reindriftsfaget kontra duodji faget.

Faglig råd for naturbruk arrangerte konferansen og lederen Petter Nilsen forteller til Nettavisa at rådet vil kommer tilbake til saken.

Før konferansen skrev Petter Nilsen følgende i en avisartikkel:

Grønt lys for bedre reindriftsopplæring

I Stortingsmeldingen " På rett vei" går regjeringen inn for økt satsing på fag- og yrkesopplæring, og at næringene i større grad skal ta opplæringsansvar. Faglig råd for Naturbruk går i dialog med reindriftsnæringen for å få på plass en bedre reindriftsopplæring.

Norsk fagutdanning kan gjøres bedre enn den er i dag. Stortingsmelding 20 "På rett vei" åpner for at bransjene selv kan ta grep om mål og gjennomføring av utdanningene.

Reindriftsfaget er ett av programfagene underlagt utdanningsprogrammet Naturbruk. Faglig Råd for Naturbruk (FRNA), som er opprettet av Utdanningsdirektoratet, er opptatt av hvordan opplæringen kan gjøres bedre, slik at næringene sikres arbeidskraft med den kompetanse næringene etterspør.

Den 3. juni inviterer FRNA representanter for reindriftsnæringen til en dialogkonferanse i Tromsø. Rådet ønsker innspill på hvorvidt dagens opplæring innen reindriftsfaget er i samsvar med næringens behov. Eventuelt om det bør gjøres endringer i form og innhold i det fireårige opplæringsløpet som fører fram til fagbrev.

Bredde eller spesialisering

Et av problemene i yrkesfaglig opplæring synes å være bredden i det første skoleåret. I utdanningsprogrammet for Naturbruk har vi ett felles første skoleår for fagene landbruk, gartnernæring, skogfag, hestefag, hovslagerfag, idrettsanlegg, anleggsgartner, fiske og fangst, akvakultur og reindrift. Dette gir selvsagt fleksibilitet for de elevene som ikke har bestemt seg for hva de ønsker, og det gir også en politisk ønsket breddekompetanse som legger grunnlag for omstillingsevne og yrkesbytte senere i livet.

Med denne bredden må imidlertid opplæringen bli både generell og teoretisk. Elever som har gjort sitt valg, kan oppleve bredden som meningsløst i forhold til egne interesser, studievalg og ønske om framtidig yrke. Dette vil i neste omgang kunne føre til fremmedgjøring, og i verste fall at de ungdommene som i utgangspunktet kanskje var mest motiverte og sikre i sitt valg, faller fra og går tapt for næringen.

Bør det derfor innføres mer praksis og bedre muligheter for spesialisering innenfor de enkelte fag, for eksempel reindrift, allerede første skoleår?

Opplæring i skole eller opplæring i bedrift?

Hovedmodellen innen fag- og yrkesopplæringen innebærer to års opplæring i skole, etterfulgt av to års opplæring i bedrift. Reindriftsfaget følger i dag denne modellen. Er det imidlertid slik det bør være i framtida? I den framlagte Stortingsmeldingen åpner Regjeringen for at opplæringen gjennom alle de fire årene skal kunne gis i veksling mellom skole og bedrift. Vi tror reindriftsnæringen vil dra nytte av en slik modell, og at en slik løsning vil bidra til høyere motivasjon og dyktigere fagarbeidere. En betingelse for å lykkes med dette, er imidlertid at virksomhetene og næringene tar opplæringsansvar allerede fra første videregående skoleår.

Kryssløp

Innen noen yrkesfaglige utdanningsprogram ligger det såkalte kryssløp. Disse gjør det mulig å bevege seg mellom utdanningsprogram og programområder. Alle kryssløp skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet, som har rettet en henvendelse til Utdanningsdirektoratet og dermed de faglige rådene vedrørende behov for kryssløp. Vi ønsker innspill om eventuelle kryssløp som kan bidra til å forbedre reindriftsopplæringen.

Kunnskapsløftet som ble innført fra skoleåret 2006 har gitt erfaringer og forståelse av hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra innenfor dagens fag- og yrkesopplæring. Regjeringens Stortingsmelding gir føringer og muligheter til å utforme en bedre fagopplæring, i tråd med det de faglige rådene har etterlyst. Faglig råd for Naturbruk håper at dialogkonferansen om reindriftsfaget kan bidra til konkrete forslag som igjen kan føre til forbedringer i opplæringen. Det er viktig for elevene og for næringens behov for kompetent arbeidskraft.

Søk i Fagopplæring