Takk for samarbeid

Historien om Fagopplæringsboka og Nettavisa om fagopplæring

Bakgrunnen er at Kollegiet av sekretariatsledere i yrkesopplæringsnemndene (KSY) i slutten av 1986 vedtok å utgi en håndbok som ga svar på de vanligste spørsmål som ble stilt om fagopplæring. Lista over spørsmål ble fordelt på fagopplæringssjefene som skrev hvert sitt kapittel. Ingen forlag var villige til å love å utgi en bok som ikke forelå i manuskript og ingen fagopplæringssjefer ville begynne å skrive uten at noen ville utgi boka. Løsningen ble at Arne og Tove Dolven stiftet et forlag (Pro Anno Forlag), og lovet å utgi en årlig utgave av Lærlinghåndboka. Fagopplæringsjef i Troms Einar Gärtner påtok seg å redigere boka sammen med Arne S. Dolven. Boka ble solgt i over 4000 eksemplarer i 1987. Det ble forklart ved at «lærlingordningen nå er i ferd med å bli en vesentlig faktor i norsk utdanningssystem.»

I 1995 overtok Kommuneforlaget utgivelsen av det som etter hvert fikk navnet Fagopplæringsboka. Arne S. Dolven fortsatte som ansvarlig redaktør og med fagopplæringsjef i Nordland Gunnar Pedersen som medredaktør.

Rundt århundreskiftet foreslo Arne S. Dolven at håndboka burde suppleres med en Nettavisa om fagopplæring, og Kommuneforlaget og Pro Anno AS inngikk en avtale om dette. Seinere ble det avtalt at Pro Anno AS tok over alt ansvar for nettavisa og Kommuneforlaget tok alt ansvar for håndboka.

I januar 2014 fylte Dolven 75 år (og i oktober et lett hjerneslag)og han har bestemt seg for å avslutte arbeidet med Nettavisa for fagopplæring. Han etterlyste derfor noen som vil drive nettavisa videre. Kommuneforlaget sa seg interessert, men 1. oktober skrev administrerende direktør følgende svar: «Vi har i en samlet ledergruppe i dag diskutert om det er interessant for Kommuneforlaget å inngå et samarbeid med deg om Nettavisa for fagopplæring. Det eventuelle kommersielle potensialet er dessverre så utydelig for oss at konklusjonen denne gangen ble nei. Vi takker for at du kom til oss med tilbudet, og ønsker deg lykke til videre.»

Undertegnede mener at det er et tap for norsk fagopplæring om Nettavisa for fagopplæring legges ned. En mulighet er en abonnementsordning der de som nå får det månedlige e-brev, Nytt om fagopplæring, tilbys et abonnement til for eksempel kr. 200 per år. Dette kan innbefatte nettavisa med 4 til 6 artikler hver måned.

Mulig videre drift?

Dersom et abonnement for alle de som gir råd om yrkesopplæring, kan dekkes av offentlige eller private midler med en samlet bevilgning, bør det kunne gi et grunnlag for noen til å drive Nettavisa for fagopplæring videre.

Alle gode forslag mottas med takk.

Det har vært en glede å arbeide med både håndboka og nettavisa, og gleden skyldes det interessante emne og de fine og hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått gjennom så mange år.

TAKK

Arne S. Dolven

Veien videre for lærlingordningen i Sverige

Etter at de svenske sosialdemokratene var sentrale i omlegging av den svenske yrkesutdanningen til en ren skoleutdanning, ble tvilen på at dette var en riktig vei å gå stadig økende i slutten av det forrige århundredet. Internasjonale sammenlikninger viste også tydelig at de land som hadde satset videre på den gamle lærlingordningen og videreutviklet den, hadde langt lavere ungdomsledighet enn de land som først og fremst hadde satset på yrkesopplæring i skole. Konkurrenseevnen i bedriftene så også ut til å bli best når bedriftene tok mye ansvar for fagopplæringen.

Rundt århundreskiftet var stemningen blant sosialdemokratene kommet så langt at det ble besluttet at lærlingordningen skulle gjenoppbygges i Sverige. Imidlertid var det ingen begeistring for dette i skolesystemet. Som vi har sett i andre land, er skolens interesse for å miste kontroll og arbeidsplasser ikke særlig stor. I løpet av en halvt hundre år hadde også bedriftene blitt vant til å få levert ferdig utdannede unge, og det var ikke mange bedrifter som så fram til på nytt å ta ansvar for ungdommens opplæring.

Selv om den nye borgerlige regjeringen i Sverige i det nye århundredet var ivrigere enn sosialdemokraterne på å bygge opp lærlingordningen igjen, så det ut til at motkreftene ble for sterke.

Derfor ble lærlingene holdt innenfor gymnasieskolan. Lærlingene skulle ikke få lønn og partene i arbeidslivet skulle ikke få ansvaret for systemet. Finansminister Borg gjorde på slutten av sin funksjonstid et forsøk på å utvikle et alternativt lærlingsystem uteom skolen, - kalt introduktionsanställningarna, men det så ut til å ha vanskelig for å lykkes.

I letingen etter organ som kunne stå i spissen for utviklingen av en lærlingordning i Sverige, var det mange som så til Norge. Ikke minst så de at opplæringskontorene hadde fått en stor rolle i den norske gjenoppbyggingen av lærlingordningen. Disse opplæringskontorene så heller ikke så farlige ut som de norske yrkesopplæringsnemndene.

Nå ser det ut til at en ny svensk regjering får en vanskelig vei videre. Det svenske Venterpartiet er klart imot en yrkesopplæring preget av bedriftene.

Folpartiet vil til og med at lærlinge skal få lønn, noe som ikke har vært normalt i Sverige til nå. I programmet sitt skrev de: Satsa på lärlingar. Gymnasieelever ska kunna lära sig ett yrke på en arbetsplats istället för i skolan. Därför ska lärlingsutbildningar, där arbetsgivarna tar ett stort ansvar, vara ett naturligt alternativ för unga som vill lära sig ett yrke. Staten bör främja lärlingsanställningar som innebär att lärlingen får en lön för den tid som tillbringas på arbetsplatsen.

Utbildningsministern tillsätter en utredare som ska se över den arbetsplatsförlagda delen av gymnasial lärlingsutbildning, gymnasiala yrkesutbildning samt av gymnasiesärskolan. Utredare blir Amelie von Zweigbergk.

- Om Sverige ska klara den globala konkurrensen måste vi ha bra yrkesutbildningar. Därför fortsätter vi arbetet med att utveckla det arbetsplatsförlagda lärandet, säger utbildningsminister Jan Björklund.

Utredaren ska bland annat analysera tillgång på platser och kvalitet för arbetsplatsförlagt lärande (APL) och vid behov föreslå åtgärder för att höja kvaliteten på lärandet och säkra tillgången på APL-platser.

Utredare blir Amelie von Zweigbergk, tidigare statssekreterare på Utbildningsdepartementet. Hon ska redovisa uppdraget senast den 1 juli 2013. Nå er denne rapporten forsinket og planlagt publisert våren 2015. Men hvem skal drive saken om gjenoppbygging av den svenske lærlingordningen videre?

Samtidig er det på regionalt nivå kommet i gang en gjenoppbygging av lærlingordningen som har en del entusiastiske tilhengere. Det er til og med publisert en liste med aktuelle lærefag.

 

Les mer: http://www.hantverkslarling.se/larlingsyrken/

Vietnam henter nå ideer fra norsk fagopplæring

En ny modell for yrkesopplæring - med elementer fra den norske- skaper begeistring i Vietnam, sier prosjektleder Kurt Nilssen i NHO. Mange undersøkelser av vietnamesiske yrkesskoler peker på det store kompetansegapet mellom arbeidsgivernes forventninger og det skolene klarer å levere. I Norge samarbeider yrkesskolene tett med næringslivet både på utarbeidelse av læreplaner og gjennomføringen. Det gir elevene arbeidsrelevant pensum og bedriftene arbeidssøkere med relevant kompetanse og praktisk erfaring. Det er tradisjonelt annerledes i Vietnam der har man ikke hatt det samme tette samarbeid mellom skole og bedrift. Skolene detaljutformer læreplanene, gjennomfører 3 års fagopplæring, og utfører tilslutt en sertifisering.

I regi av NHO har den vietnamesiske arbeidsgiverorganisasjonen Chamber of Commerce and Industry of Vietnam (VCCI) besøkt videregående skoler i Norge for å lære av måten norske yrkesutdanninger blander teori og praksis på. Nå har fire pilotskoler i det folkerike asiatiske landet testet ut at samhandling mellom skole og bedrift gir svært gode resultater.

Kurt Nilssen har i en fem års tid arbeidet med NHO sine bistandsprosjekter og nå er det innen bilfag og innen kokkfag kommet så langt at videregående skoler, lokale skolemyndigheter og ledende bedrifter sammen har laget læreplaner og gjennomført disse. Bedriftene har oppdatert lærernes kompetanse slik at de har fagbakgrunn til å gjennomføre de nye læreplanene. Bedriftene som har deltatt i samarbeidet, forpliktet seg til å ta utplasseringselever 6 til 7 uker hvert år i tre skoleår.

Et eget faglig råd for hvert fag er opprettet med folk fra både myndigheter, skole og bedrifter. Det skaper varige nettverk og forbindelser mellom næringsliv og skole. Rådet for bilfagene i Vietnam har medlemmer fra blant annet bilprodusentene Kia, Ford og Toyota.

Dette er store steg, sier Nilssen, men vi kan ikke tenke som i Norge. Bedriftene kan i denne omgang ikke tenke seg å skrive lærekontrakt og elevene får ikke lønn når de er i bedriften, men det er avtalt at de skal få lunsj. Dette harmonerer med den ordningen vi har i PTF i vg1 og vg 2. .

Vietnam produserer olje og gass, og til leverandørindustrien er det et voksende behov for mer opplæring innen elektro og automatiseringsfagene. Det er mye spennende som foregår og norske bedrifter i Vietnam er medspillere, og særlig bedrifter innen skipsbygging og leverandørindustrien til olje og gassnæringen. I de kommende år ønsker vi å knytte norske bedrifter tettere til vietnamesiske skoler og skolemyndigheter for å synliggjøre og benytte den samarbeidskulturen vi vet de besitter.

Også i Vietnam er det høgskoleutdanning som har høyest status og foreldre må overbevises om at yrkesfagutdannelse kan åpne veier til toppen, men myndighetene i landet er bevisst på at fagarbeidere er en nødvendighet for industrialisering og velstandsutvikling.

I kommende år kan det hende at NHO utvider sin satsing på fagopplæring til for eksempel et land som Tanzania, avslutter Kurt Nilssen.

Svensk satsing på fagopplæring innen helse og sosial

Bakgrunnen er at i Sverige skal 400 000 ansatte oppkvalifiseres gjennom ulike veier. Forventningen er store, ikke minst innen eldreomsorgen. Kvalitet er nødvendig for tillit. Det trengs å rekruttere mange unge medarbeidere. Derfor er ambisjonen at 30 000 skal benytte seg av i ordningen med yrkesintroduksjonsavtalen, særlig innen helsesektoren, men også innen en del andre del andre fagområder hvor det er inngått trepartsavtaler.

Det starter fra kommende årsskifte og de unge gis muligheten for å prøve faget i ett år. Man sikter mot ordinær ansettelse etter avtaleperioden. Men ingen rett.

Christina Ramm-Ericson, statssekreterare i Arbetsmarknadsdepartementet opplyste på en konferanse i Stockholm i slutten av november at utgangspunktet er trepartssamtaler om flere veier fra skole til arbeidsliv. Ordningen er rettet mot arbeidsløse og ungdom som mangler yrkesopplæring. Det er gjennomført 22 lokale konferanser om ordningen. Ingen avtaler gjort ennå, men rammene er klare for lokale avtaler. Det vil utstedes ett inntyg for å gi en dokumentasjon, men det er ikke diskutert noen form for fagprøve som vi har i Norge. Det er også laget en lignende trepartsavtale for unge 20-30 år uten faglig utdanning.

Det trengs lokal organisering for å få det helt i gang, og på konferansen var det stor stor interesse for den norske ordningen med opplæringskontor. Et eksempel på dette ble presentert av Reidar Handelsby, styreleder, og Terje Berger, daglig leder Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold.

Elin Landell, som sammen med Jonas Olofsson, nylig har utredet de aktuelle tiltakene, fortalte om tilskudd til aktører på 120 milioner kroner over 4 år. Det åpner rom for noe som ligner opplæringskontor i Sverige.

Les mer:

www.vo-college.se

Søk i Fagopplæring