Takk for samarbeid

Historien om Fagopplæringsboka og Nettavisa om fagopplæring

Bakgrunnen er at Kollegiet av sekretariatsledere i yrkesopplæringsnemndene (KSY) i slutten av 1986 vedtok å utgi en håndbok som ga svar på de vanligste spørsmål som ble stilt om fagopplæring. Lista over spørsmål ble fordelt på fagopplæringssjefene som skrev hvert sitt kapittel. Ingen forlag var villige til å love å utgi en bok som ikke forelå i manuskript og ingen fagopplæringssjefer ville begynne å skrive uten at noen ville utgi boka. Løsningen ble at Arne og Tove Dolven stiftet et forlag (Pro Anno Forlag), og lovet å utgi en årlig utgave av Lærlinghåndboka. Fagopplæringsjef i Troms Einar Gärtner påtok seg å redigere boka sammen med Arne S. Dolven. Boka ble solgt i over 4000 eksemplarer i 1987. Det ble forklart ved at «lærlingordningen nå er i ferd med å bli en vesentlig faktor i norsk utdanningssystem.»

I 1995 overtok Kommuneforlaget utgivelsen av det som etter hvert fikk navnet Fagopplæringsboka. Arne S. Dolven fortsatte som ansvarlig redaktør og med fagopplæringsjef i Nordland Gunnar Pedersen som medredaktør.

Rundt århundreskiftet foreslo Arne S. Dolven at håndboka burde suppleres med en Nettavisa om fagopplæring, og Kommuneforlaget og Pro Anno AS inngikk en avtale om dette. Seinere ble det avtalt at Pro Anno AS tok over alt ansvar for nettavisa og Kommuneforlaget tok alt ansvar for håndboka.

I januar 2014 fylte Dolven 75 år (og i oktober et lett hjerneslag)og han har bestemt seg for å avslutte arbeidet med Nettavisa for fagopplæring. Han etterlyste derfor noen som vil drive nettavisa videre. Kommuneforlaget sa seg interessert, men 1. oktober skrev administrerende direktør følgende svar: «Vi har i en samlet ledergruppe i dag diskutert om det er interessant for Kommuneforlaget å inngå et samarbeid med deg om Nettavisa for fagopplæring. Det eventuelle kommersielle potensialet er dessverre så utydelig for oss at konklusjonen denne gangen ble nei. Vi takker for at du kom til oss med tilbudet, og ønsker deg lykke til videre.»

Undertegnede mener at det er et tap for norsk fagopplæring om Nettavisa for fagopplæring legges ned. En mulighet er en abonnementsordning der de som nå får det månedlige e-brev, Nytt om fagopplæring, tilbys et abonnement til for eksempel kr. 200 per år. Dette kan innbefatte nettavisa med 4 til 6 artikler hver måned.

Mulig videre drift?

Dersom et abonnement for alle de som gir råd om yrkesopplæring, kan dekkes av offentlige eller private midler med en samlet bevilgning, bør det kunne gi et grunnlag for noen til å drive Nettavisa for fagopplæring videre.

Alle gode forslag mottas med takk.

Det har vært en glede å arbeide med både håndboka og nettavisa, og gleden skyldes det interessante emne og de fine og hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått gjennom så mange år.

TAKK

Arne S. Dolven

Yrkes-NM ble meget vellykket

Det var stor deltagelse og fint arrangement i Trondheim. 330 deltagere fordelt på en rekke fag konkurrerte og blant resultatene kan vi melde at resultatet i Ventilasjons- og blikkenslagerfaget

ble:

1. June Slettstrand, 98817964, Mælen Blikk og Ventilasjon AS, Sør-Trøndelag

2. Fredrik Røine, 41856006, Euroblikk AS, Buskerud

3. Rasmus H. Hansen, 47488517, J. Johansen & Sønner AS, Rogaland

Les mer:

http://worldskills.no/yrkes-nm-2014-trondheim/stor-suksess-for-yrkes-nm-2014-article637-298.html

Snekkermester Bjerke mener tilskuddet bør oppjusteres.

Det ligger ikke inne økning i tilskuddet i lærebedrifter i budsjettet for 2015 før behandlingen i Stortinget.

Snekkermester Per Bjerke minner om at intensjonen ved innføringen av Reform 94 var at tilskuddet til bedriftene skulle være det samme som det som det kostet å ha en elev på skole i yrkesfag i ett år.

Dagens tilskudd er vel neppe oppdatert til dette nivået sier Bjerke til Nettavisa for fagopplæring. I mai da det var toppmøte om yrkesfag på den nye Kuben yrkesarena i Oslo, ga partene i arbeidslivet klar beskjed om at en oppjustering nå burde skje.

Les mer: http://www.perbjerke.no/

http://www.nettby.net/okonomi/110-tilskuddet-til-laerebedrifter-bor-vel-oke-noe

Naturbruksutdanning etter næringenes behov

En artikkel av Petter Nilsen, leder av faglig råd for naturbruk (tidligere publisert i Nationen)

Antall søkere til naturbruksskolene holder seg stabilt, men rekrutteringen til det som burde være bærebjelker - agronom og gartner, svikter.

At naturbruksskolene klarerer å opprettholde relativt stabil søkning over tid, skyldes i stor grad naturbruksskolenes overdrevne kreativitet: Uten forankring i næringslivet, har naturbruksskolene opprettet opplæringstilbud innenfor mer eller mindre hobbypregede fag. Særlig er det interesse for hest som bidrar til å holde søkertallene oppe, men også innenfor smådyr, jakt- fiske og friluftsliv tilbyr skolene interessante opplæringstilbud som frister ungdommen, men uten at det finnes arbeidsgivere som vil etterspørre deres kompetanse i fremtiden. Skolenes kreativitet har gjort det mulig å bli agronom med kunnskap om stell av smådyr, men uten nødvendig kompetanse om landbrukets produksjonsdyr.  

Som et redskap for økt rekruttering til landbruket er det på bakgrunn av Landbruks- og matmeldingen, "Velkommen til bords" (Meld. St. 9. (2011 -2012)), foretatt en evaluering av landbruksutdanningen på videregående skoles nivå. Evalueringsrapporten er interessant lesing, og et godt hjelpemiddel for utforming av en tidsmessig riktig naturbruksutdanning i tråd med det landbruksnæringen etterspør.

Ifølge rapporten er dagens naturbuksutdanning for utydelig. Årsaken kan dels være at skolene har fått stå fritt i fortolkning av læreplaner og i utforming og sammensetning av eget opplæringstilbud. Dessuten er det et problem at opplæringen skal dekke mange og ulike behov. Den skal for eksempel gi elevene tilstrekkelig kompetanse til en fremtid som selvstendig næringsdrivende innenfor landbruk og gartneri, eller yrkeskompetanse til de som ønsker en framtidig ansettelse innenfor de samme næringene. Naturbruksutdanningen skal videre føre fram til fagbrev innenfor blant annet skog, anleggsgartnerfaget eller hestefaget. Dessuten: Opplæringen på naturbruksskolene skal være en alternativ vei til studiekompetanse.

Flesteparten av elevene som går på naturbruk, anser nettopp utdanningen som en alternativ vei til studiekompetanse. Med dette som bakgrunn vil skolenes kreativitet hva angår tilbud av spennende hobbypregede kurs, antageligvis bare fortsette. Samtidig vil det da for den enkelte skole bli mindre interessant og mindre viktig å opprettholde et faglig godt landbruksmiljø, noe som igjen vil svekke kvaliteten på utdanningen innenfor tradisjonelt landbruk.

Er det riktig å opprettholde tilbudet om naturbruksskole i ethvert fylke, eller er det viktigere å bygge opp noen skoler med et godt fagmiljø? Skoler som kan spille på lag med landbruksnæringen lokalt, og som kan ha et tilstrekkelig antall elever til å skape et godt læringsmiljø? Dette er diskusjoner som går på tvers av utdanningsprogram, og hvor for eksempel NHO har tatt til orde for opprettelse av regionale kompetansesentra.

Flesteparten av elevene som tar Vg3 Landbruk eller Vg3 Gartnernæring, gjør det med tanke på å bli bonde. Bøndene vil imidlertid også være avhengig av å kunne ansette kompetente arbeidstakere. Skal denne kompetansen være ervervet etter et treårig skoleløp som i dag, eller etter to år i skole og to år i bedrift, som for andre fag?  

Gjennom Faglig råd for Naturbruk (FRNA) har arbeidslivspartene, Fellesforbundet og NHO Mat og Landbruk, ivret for å få til et lærlingløp som fører fram til fagbrev for henholdsvis for agronom og gartner. Nå settes dette i gang som forsøk i fem fylker. Vi tror forsøket vil synliggjøre en mer attraktiv vei fram til agronom- og gartnerkompetanse, fremfor alt, en opplæring som kan spille på lag med lokalt næringsliv. Vi tar for gitt at bøndene er bevisst sitt ansvar for å bidra med læreplasser og at forsøket følges opp med en grundig evaluering før det konkluderes hvilken framtidig form opplæringen skal ha.

LO

Veien videre for lærlingordningen i Sverige

Etter at de svenske sosialdemokratene var sentrale i omlegging av den svenske yrkesutdanningen til en ren skoleutdanning, ble tvilen på at dette var en riktig vei å gå stadig økende i slutten av det forrige århundredet. Internasjonale sammenlikninger viste også tydelig at de land som hadde satset videre på den gamle lærlingordningen og videreutviklet den, hadde langt lavere ungdomsledighet enn de land som først og fremst hadde satset på yrkesopplæring i skole. Konkurrenseevnen i bedriftene så også ut til å bli best når bedriftene tok mye ansvar for fagopplæringen.

Rundt århundreskiftet var stemningen blant sosialdemokratene kommet så langt at det ble besluttet at lærlingordningen skulle gjenoppbygges i Sverige. Imidlertid var det ingen begeistring for dette i skolesystemet. Som vi har sett i andre land, er skolens interesse for å miste kontroll og arbeidsplasser ikke særlig stor. I løpet av en halvt hundre år hadde også bedriftene blitt vant til å få levert ferdig utdannede unge, og det var ikke mange bedrifter som så fram til på nytt å ta ansvar for ungdommens opplæring.

Selv om den nye borgerlige regjeringen i Sverige i det nye århundredet var ivrigere enn sosialdemokraterne på å bygge opp lærlingordningen igjen, så det ut til at motkreftene ble for sterke.

Derfor ble lærlingene holdt innenfor gymnasieskolan. Lærlingene skulle ikke få lønn og partene i arbeidslivet skulle ikke få ansvaret for systemet. Finansminister Borg gjorde på slutten av sin funksjonstid et forsøk på å utvikle et alternativt lærlingsystem uteom skolen, - kalt introduktionsanställningarna, men det så ut til å ha vanskelig for å lykkes.

I letingen etter organ som kunne stå i spissen for utviklingen av en lærlingordning i Sverige, var det mange som så til Norge. Ikke minst så de at opplæringskontorene hadde fått en stor rolle i den norske gjenoppbyggingen av lærlingordningen. Disse opplæringskontorene så heller ikke så farlige ut som de norske yrkesopplæringsnemndene.

Nå ser det ut til at en ny svensk regjering får en vanskelig vei videre. Det svenske Venterpartiet er klart imot en yrkesopplæring preget av bedriftene.

Folpartiet vil til og med at lærlinge skal få lønn, noe som ikke har vært normalt i Sverige til nå. I programmet sitt skrev de: Satsa på lärlingar. Gymnasieelever ska kunna lära sig ett yrke på en arbetsplats istället för i skolan. Därför ska lärlingsutbildningar, där arbetsgivarna tar ett stort ansvar, vara ett naturligt alternativ för unga som vill lära sig ett yrke. Staten bör främja lärlingsanställningar som innebär att lärlingen får en lön för den tid som tillbringas på arbetsplatsen.

Utbildningsministern tillsätter en utredare som ska se över den arbetsplatsförlagda delen av gymnasial lärlingsutbildning, gymnasiala yrkesutbildning samt av gymnasiesärskolan. Utredare blir Amelie von Zweigbergk.

- Om Sverige ska klara den globala konkurrensen måste vi ha bra yrkesutbildningar. Därför fortsätter vi arbetet med att utveckla det arbetsplatsförlagda lärandet, säger utbildningsminister Jan Björklund.

Utredaren ska bland annat analysera tillgång på platser och kvalitet för arbetsplatsförlagt lärande (APL) och vid behov föreslå åtgärder för att höja kvaliteten på lärandet och säkra tillgången på APL-platser.

Utredare blir Amelie von Zweigbergk, tidigare statssekreterare på Utbildningsdepartementet. Hon ska redovisa uppdraget senast den 1 juli 2013. Nå er denne rapporten forsinket og planlagt publisert våren 2015. Men hvem skal drive saken om gjenoppbygging av den svenske lærlingordningen videre?

Samtidig er det på regionalt nivå kommet i gang en gjenoppbygging av lærlingordningen som har en del entusiastiske tilhengere. Det er til og med publisert en liste med aktuelle lærefag.

 

Les mer: http://www.hantverkslarling.se/larlingsyrken/

Motbør for portørfaget som lærefag

Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag om å opprette portørfaget Vg3/opplæring i bedrift og har laget forslag til læreplan for faget.

Arbeidsutvalget i faglig råd for elektrofag har diskutert høringen, og stilt spørsmål om faget er et fag på videregående nivå, og om det er i samsvar med KDs beslutning om at alle lærefag skal ligge på EQF-nivå 4.

Vedtak i faglig råd for elektrofag i juni 2014:

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle lærefag skal være på nkr-nivå 4. Slik portørfaget er beskrevet er dette et fag som ikke er på nivå 4. Rådet mener derfor at faget ikke bør godkjennes som et ordinært lærefag

Andre faglige råd har ikke gitt uttalelse. De fleste har sagt noe som: «Rådet uttaler seg ikke, siden faget ikke ligger under rådets ansvarsområde og det ikke påvirker utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon på andre måter.»

Anne Katrine Kaels, avdelingsdirektør fag- og yrkesopplæring sier til Nettavisa for fagopplæring at det som nå skal skje er at Utdanningsdirektoratet er saksforberedende organ for Kunnskapsdepartementet, og vi skal nå behandle alle høringssvarene som kommer inn etter høringsfristen 1. september 2014.

Etter behandling i direktoratet, oversender vi vår anbefaling til Kunnskapsdepartementet som vedtar om faget skal opprettes eller ikke. Kaels sier videre at det er vanskelig å si sikkert når Kunnskapsdepartementet vil foreta en beslutning.

Urmakerfaget er i endring

Faglig råd for design og håndverk har hatt en drøfting av urmakerfaget på grunnlag et utsagn om at den norske utdanningen ikke holder europeisk og internasjonal standard. Det hevdes at bransjen er for liten til å ha et opplæringskontor, og at det finnes lærebedrifter i faget som ikke gir god nok opplæring.

Reidunn Arnevik Westgård i Norges Urmakerforbund sier til Nettavisa for fagopplæring at urmakerfaget og urmakerutdannelsen er slettes ikke i krise, men absolutt på riktig vei. Bransjen ønsker å tilpasse utdannelsen etter dagens krav og nivå. Urleverandørene både i Norge og internasjonalt krever langt mer enn for få år tilbake og urbransjen jobber nå iherdig for å få i gang en Vg3 linje for små ur på Kongsberg. Vi håper linjen kan være klar til skoleåret 2015-16. Hele urbransjen er i følge Westgård enige om at en 3-årig urmakerskole er det ønskelige, og det er det som er målet.

Mange urmakerforretninger krever i dag høyere utdannelse på urmakere enn vi kan tilby i Norge. Wostep-utdannelsen (høyere urmakerutdannelse) er for Norden lagt til

IHU – Urmakarskolan, Institutet for Högre urmakeriutbildning i Norden AB, Sverige.

Urbransjen har søkt myndighetene om midler til å etablere 6 faste elevplasser årlig for norske elever ved høyskolen i Sverige. Urmakerutdannelsen i Sverige er 3-årig. Utdanningskomiteèn for urbransjen i Norge har god kontakt med den svenske skolen.

Urbransjen består hovedsakelig av små enheter og er en liten bransje og det er vanskelig å finne lærlingplasser etter Vg2, ur- og instrumentmakerlinjen. Dette gjelder også mange andre, spesielt små fag. Westgård anbefaler alle å lese Gull & Urs artikkel i blad nummer 5 der av Utdanningskomiteens leder, Sigbjørn F. Bergh, - «Vekk med lærlingeplasser», hvor urmakerutdannelse, lærlingeplasser osv er godt beskrevet.

Westgård sier for øvrig at Norges Urmakerforbund ikke har noen meldinger om at det finnes bedrifter som ikke gir god nok opplæring. Tvert i mot vil vi si, for når noen bedrifter har følt at de ikke kan gi lærlingen god nok opplæring på enkelte oppgaver, så har disse kontaktet forbundet slik at lærlingen har fått tid hos andre urmakere og/eller leverandører for opplæring og øvelse på enkelte temaer.

Norges Urmakerforbund har i alle år, bortsett fra de siste årene, hatt kontakten med lærlinger som har meldt seg opp til svenneprøve. Denne kontakten er det nå fylkene og skolen som tar seg av, men i Norges Urmakerforbund tar vi gjerne tilbake denne kontakten, sier Westgård. Det er stadig spørsmål etter urmakere med svennebrev.

Bestått svenneprøve markerer avsluttet grunnutdanning og svenneprøven er omfattende med 40 timer fordelt på fem dager.

Nytt fagskoletilbud i Larvik

Den økende etterspørselen etter fagskoletilbud i helse- og oppvekstfag følges nå opp av både privat og offentlig sektor.

AOF i Telemark og Vest fold tilbyr i høst for første gang i Larvik fagskoleutdanning i Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming. .

Studiekonsulent Inger-Lene Flatin sier til Nettavisa for fagopplæring at det har meldt seg 23 søkere så langt. Vi har allerede uteksaminert 14 studenter fra denne fagskoleutdanningen i Skien, og har en klasse med 24 studenter som er i sitt andre semester. Den nye klassen i Larvik blir altså vårt tredje kull på fagskoleutdanning i Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming, men det første kullet i Larvik. Den store interessen viser at det er behov for et videreutdanningstilbud for fagarbeidere som arbeider med denne brukergruppen. Tidligere studenter påpeker at fagskoleutdanningen har ført til både faglig og personlig utvikling, at man føler seg tryggere i jobben sin og gjør en bedre jobb. På denne måten er fagskoleutdanningen med på å heve kvaliteten på tjenestene man yter - til beste for brukerne. En av våre lærere i utdanningen, vernepleier Mona Findal, brenner virkelig for målrettet miljøarbeid. Hun mener det er viktig at ansatte i denne sektoren forstår bakgrunnen for det de gjør, samtidig som de får kunnskap og verktøy til å utføre det praktiske arbeidet.

 

Fagskoleutdanningen er finansiert fra Helsedirektoratet via fylkeskommunen. Søkerne har støtte fra sine arbeidsgivere med tilrettelegging av turnus for å kunne møte til den ukentlige undervisningen. I tillegg er det en 10 ukers praksisperiode i løpet av studiet. For studenter som har sitt daglige arbeid med den aktuelle brukergruppen, kan praksis avvikles på eget arbeidssted. Praksis blir da et felles ansvar mellom arbeidsgiver og student.

Daglig leder Ragni Bilberg sier at det er viktig at fagskoleutdanningen kan implementeres i det daglige arbeid og tas direkte i bruk i yrkeslivet, og dermed øke kompetansen på arbeidsplassene. Vi er stolte av nå å kunne tilby fagskoleutdanninger også i Larvik. Totalt har AOF Telemark og Vestfold ca. 100 fagskolestudenter denne høsten.

Tilskuddet til lærebedrifter bør vel øke noe

Redaktøren har ordet:

Fra mange deler av landet meldes det om kvalifiserte unge som ikke får læreplass. Eksempelvis forteller rådgiver i NHO og leder i yrkesopplæringsnemnda i Vestfold, Vivil Hunding Strømme, om stor ubalanse.

Det er omtrent 100 søkere som ikke har fått jobb mens det er nær det samme antall ledige læreplasser, sier hun til Østlandsposten30. juli.

Samtidig forteller Fred Skagestad at fylkeskommunene i Agder nå tetter hull i det nasjonale regelverket for lærlingtilskudd. Dette gjelder garanti mot avkortning i tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger/lærekandidater med særskilte behov og manglende læretilskudd til elever som har tre års skolegang forut for læretid i bedrift. Dette er forbilledlig og eksempel til nasjonal etterfølgelse, sier Fred Skagestad.

Før toppledermøtet i mai fikk lederen i SRY, Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, direktør i NHO, Carl E. Rønneberg beskjed av medlemmene av rådet om å sette fokus på tilskuddet til lærebedrifter.

Det er ille om enkelte bedrifter skulle bli fristet til å ta inn for mange lærlinger.

Som byråsjef i Finansdepartementets planavdeling for 35 år siden, vil ikke en gang mitt barnebarn beskylde meg for å sløse med pengene. Jeg tar likevel sjansen på å råde departementet til å friste litt flere bedrifter til å ta inn lærlinger i år.

Ikke minst skulle dette være tilrådelig når forskerne kan rapportere om at opplæringskontorene nå gjør en bedre jobb med å følge opp lærlingene.

Arne S. Dolven

Opplæringskontorene har fått bedre muligheter for kvalitetsarbeid

Håkon Høst har nylig redigert en rapport som sier mye om opplæringskontorene

I rapporten heter det blant annet at de digitale dokumentasjonssystemene bygget rundt opplæringsbøkene for lærlingene ser ut til å åpne for en langt mer systematisk samhandling omkring kvalitet i opplæringen. Opplæringskontorene ser ut til å ha fått større handlingskapasitet, og de oppgir at det særlig er arbeidet med kvalitet i opplæringen som har økt i omfang. Forutsetningene for å kunne drive kvalitetsarbeid må derfor anses som å være bedre enn tidligere. Vi har også persepsjonsdata som antyder at opplæringskontorene i større grad bruker ressursene på kvalitetsarbeid.

Les mer:

http://www.nifu.no/files/2014/04/NIFUrapport2014-12.pdf

Veirekkeverksfaget foreslått som nytt lærefag

Utdanningsdirektoratet har mottatt søknad fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) om å opprette veirekkverksfaget som nytt lærefag. Direktoratet har bedt FFaglig råd for bygg- og anleggsteknikk FRBA om å behandle forslaget og gi en anbefaling.

Byggenæringens Landsforening v/ Thomas Norland presenterte forslaget

. Han fikk følgende tilbakemeldinger fra de andre rådsmedlemmene:

Veirekkverksfaget virker for smalt. Vanskelig å utdanne seg videre hvis man har tatt en utdanning som er basert på en så smal kompetanseplattform.

Men: Det er viktig at Vegvesenet ønsker det. Da er det mye større sjanse for at det blir et ordentlig, reelt etterspurt fag. Byggherrene etterspør det. Men er det en etterutdanning eller tilleggsutdanning til anleggsfaget?

Faget bør omfatte sikring av gang- og sykkelveier også. I nasjonal transportplan slås det fast at man skal legge langt bedre til rette for myke trafikanter fremover. Skal vi først ha et slikt fag, må det være et fag for alle trafikanter.

FRBA bør ta denne henvendelsen med inn i den brede strukturdebatten.

Vedtak:

FRBA avviser ikke forslaget, og vil jobbe videre med det. Rådet vil ta med forslaget inn i den brede strukturdebatten

Utsikt for året 2014

De rapporter vi har om inntaket av lærlinger gir et variert bilde:

Roald Tønnessen er daglig leder for Kristiansand Lærlingesenter AS, som er knyttet til Byggmesterforeningen i Kristiansand.

Han skriver til oss:

Vårt inntak av lærlinger er noe lavere i forhold til fjoråret på denne tiden. I tømrerfaget har vi formidler 36 kontrakter, 3 færre enn i fjord på denne tiden. I murerfaget har vi formidler 8 kontrakter, 2 færre enn i fjor.I rørleggerfaget opplever et sviktende marked, så her har vi 7 kontrakter formidlet. Samtidig har prosjekt til fordypning har gått veldig bra med resultat at alle har vært utplassert i våre medlemsbedrifter.

Totalt sett har det vel gått bedre enn forventet. Det ser ut som bedriftene har jobb på gang etter ferien. Håper flere elever kan nyte godt av det med lærekontrakt som resultat.

Kjetil Kolbeinsvik er dagleg leiar av Opplæringskontoret i Austevoll

gir følgende rapport:

Litt mindre ledige plassar på sjøen og alt for mange dyktige elevar som ikkje får tilbod grunna manglande plass.

Høg aktivitet i akvakultur og kanskje ein liten nedgang i handtverkarfag. Kan og være naturleg svingning der.

Fra Oslo får vi rapport om at alle kvalifiserte søkere til læreplass i helsearbeiderfaget skal få tilbud om lærekontrakt. Fagopplæringssjef Bente Fredheim har grunn for å være fornøyd.

Les mer:

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleID=278463&;categoryID=64365

Rekord for YrkesNM

Det er rekordstor oppslutning om årets Yrkes-NM + Opplæringsdagan i Trondheim. Det er påmeldt over 330 deltakere fra hele landet og sekretariatsleder Elisabeth Lange ser fram til arrangementet med store forventninger.

 

Arrangementet holdes på Trondheim Spektrum i dagene 28.- 30. oktober i år. Hele anlegget benyttes i tillegg til ca. 5.000 m2 på uteområdet.

I mange av fagene er det holdt uttakskonkurranser, og de største fagene har over 25 deltakere.

Følg også med på www.yrkes-nm.no

Nytt samarbeidsorgan for fagskoler innen landbruk

På et møte 28 mai ble det enighet om å etablere et «Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i landbruk (NUFL)»

En forberedende gruppe skal legge til rette for en formell dannelse i januar 2015.

Lederen for arbeidet skal være Brita Skallerud fra Norges Bondelag.

Modellen for samarbeidet vil være tilsvarende etablerte samarbeidsutvalg innen helse- og oppvekstfag (HUFHO) og innen tekniske fag (NUTF).

Norges Bondelag ved Solveig Skogs er sekretariat for utvalget.

Tore Sæther til minne

En av «gamlegutta» fra Fagopplæring i arbeidslivet, tidligere fagopplæringssjef i Hedmark og leder for opplæringskontor for transportfag, Tore Sæther døde 31. mai, 73 år gammel.

Tore kom med i arbeidet for lærlingordninga og fagopplæring da den nye «Fagopplæringsloven» kom i 1981.

Han markerte seg snart som en dyktig og aktiv talsmann for fagopplæring, og deltok med stor fagkunnskap og sitt gode humør sammen med 18 andre kolleger og entusiaster i det kjære «Kollegiet for sekretariatsledere ved yrkesopplæringsnemndene, KSY».

Tore avsluttet sin yrkeskarriere som leder for et opplæringskontor for transportfag, og var med dette med på å sette et nytt opplæringstilbud ut i livet.

Vi som hadde den glede å samarbeide med Tore minnes han som en dyktig kollega og god venn!

Fred med deg, Tore !

Einar L. Gärtner

Yrkeslærere er en mangelfaktor

Fra Marthe Outzen

har vi fått følgende innspill:

Jeg er usikker på om stipend til lærlinger er løsningen. I vårt område opplever vi trenden er at det er flere søkere på mekaniske fag, men at det er stor mangel på lærere innenfor yrkesfag. Vi er flere bedrifter i Molde-regionen som skal ha et møte med skolene for å diskutere mulige tiltak i morgen.

Utdrag fra brev fra rektor ved Romsdal Vgs:

God elevsøking på den ene sida – krisepreget rekruttering av yrkesfaglærere på den andre

Det er en positiv trend de siste årene at flere og flere flinke elever fra ungdomsskolen søker til mekaniske fag. Dette ser vi også ved utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon ved Romsdal videregående skole, der det hvert har søkt flere elever enn vi har plass til. De elevene som søker til oss har bedre karakterer enn det som har vært vanlig (gjennomsnittskarakter for årets Vg1 kull TIP er 3,7 og en av tre elever har karaktersnitt mellom 4 og 6).

På den andre siden greier vi ikke å rekruttere nye lærere når erfarne lærere går over i bedre betalte stillinger i næringslivet, eller når våre seniorer pensjonerer seg. Dette gjelder først og fremst elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

(...)

Fra skolens side blir den umiddelbare løsningen å legge ned klasser. Konkret ser vi for oss i første omgang å legge ned en klasse Vg2 kjøretøy (fra to til en) og en klasse Vg2 Industriteknologi (fra tre til to). Da flytter vi dagens lærere fra Vg2 til Vg1, noe som sikrer elevrekrutteringa ett år til. Dersom ikke dette løser seg neste år, må vi fra høsten 2015 måtte legge ned ytterligere en Vg1 TIP klasse.

Konsekvensen blir 12 færre kandidater fra Romsdal vgs til å søke læreplass i hvert av disse fagene, hvert år fra høsten 2015. «Tabloid» kan man si at konsekvensen er 100 færre fagarbeidere i Romsdalsregionen om 10 år. Færre flinke ungdommer vil søke til skolen, og på sikt vil dette også ramme bedriftene.

Se til Rogaland

Toppmøtet om fagopplæring ble preget av at mange viste til hva Rogaland har fått til.

På møtet på den nye Kuben yrkesarena i Oslo i dag ble fylkesordfører Janne Johnsen lyttet til av sentrale folk innen norsk fagopplæring.

Rapporter som har vist at selve klimaet for fagopplæring gir god rekruttering til læreplassene i fylket, gir stor interesse fra resten av landet. Mange bedrifter i Rogaland tilbyr læreplasser og de unge søker til dem. Janne Johnsen fortalte at yrkesopplæringsnemnda gis maksimalt ansvar. I praksis er det langt mer enn bare et rådgivende organ, slik som opplæringsloven nå legger opp til.

Tre statsråder, Torbjørn Røe Isaksen, Jan Tore Sanner og Bent Høye, ledere fra partene i arbeidslivet og representanter fra opposisjonen i stortinget, diskuterte engasjert hvordan en stor mangel på faglærte kan unngås i framtida. Mye er bra i innen fagopplæring i Norge, men vi bør se til de gode eksemplene, og mange av dem finnes i Rogaland.

Les mer:

http://www.nettby.net/systemutvikling-kvalitet/84-fagopplaeringens-sterke-posisjon-i-rogaland-gir-gode-resultater

Vietnam henter nå ideer fra norsk fagopplæring

En ny modell for yrkesopplæring - med elementer fra den norske- skaper begeistring i Vietnam, sier prosjektleder Kurt Nilssen i NHO. Mange undersøkelser av vietnamesiske yrkesskoler peker på det store kompetansegapet mellom arbeidsgivernes forventninger og det skolene klarer å levere. I Norge samarbeider yrkesskolene tett med næringslivet både på utarbeidelse av læreplaner og gjennomføringen. Det gir elevene arbeidsrelevant pensum og bedriftene arbeidssøkere med relevant kompetanse og praktisk erfaring. Det er tradisjonelt annerledes i Vietnam der har man ikke hatt det samme tette samarbeid mellom skole og bedrift. Skolene detaljutformer læreplanene, gjennomfører 3 års fagopplæring, og utfører tilslutt en sertifisering.

I regi av NHO har den vietnamesiske arbeidsgiverorganisasjonen Chamber of Commerce and Industry of Vietnam (VCCI) besøkt videregående skoler i Norge for å lære av måten norske yrkesutdanninger blander teori og praksis på. Nå har fire pilotskoler i det folkerike asiatiske landet testet ut at samhandling mellom skole og bedrift gir svært gode resultater.

Kurt Nilssen har i en fem års tid arbeidet med NHO sine bistandsprosjekter og nå er det innen bilfag og innen kokkfag kommet så langt at videregående skoler, lokale skolemyndigheter og ledende bedrifter sammen har laget læreplaner og gjennomført disse. Bedriftene har oppdatert lærernes kompetanse slik at de har fagbakgrunn til å gjennomføre de nye læreplanene. Bedriftene som har deltatt i samarbeidet, forpliktet seg til å ta utplasseringselever 6 til 7 uker hvert år i tre skoleår.

Et eget faglig råd for hvert fag er opprettet med folk fra både myndigheter, skole og bedrifter. Det skaper varige nettverk og forbindelser mellom næringsliv og skole. Rådet for bilfagene i Vietnam har medlemmer fra blant annet bilprodusentene Kia, Ford og Toyota.

Dette er store steg, sier Nilssen, men vi kan ikke tenke som i Norge. Bedriftene kan i denne omgang ikke tenke seg å skrive lærekontrakt og elevene får ikke lønn når de er i bedriften, men det er avtalt at de skal få lunsj. Dette harmonerer med den ordningen vi har i PTF i vg1 og vg 2. .

Vietnam produserer olje og gass, og til leverandørindustrien er det et voksende behov for mer opplæring innen elektro og automatiseringsfagene. Det er mye spennende som foregår og norske bedrifter i Vietnam er medspillere, og særlig bedrifter innen skipsbygging og leverandørindustrien til olje og gassnæringen. I de kommende år ønsker vi å knytte norske bedrifter tettere til vietnamesiske skoler og skolemyndigheter for å synliggjøre og benytte den samarbeidskulturen vi vet de besitter.

Også i Vietnam er det høgskoleutdanning som har høyest status og foreldre må overbevises om at yrkesfagutdannelse kan åpne veier til toppen, men myndighetene i landet er bevisst på at fagarbeidere er en nødvendighet for industrialisering og velstandsutvikling.

I kommende år kan det hende at NHO utvider sin satsing på fagopplæring til for eksempel et land som Tanzania, avslutter Kurt Nilssen.

Vi mangler at alternative opplæringsløp er satt i system

Berit Brudeseth er leder av oppfølgingstjenesten i Møre og Romsdal.

Hun beskriver situasjonen for oppfølgingstjensten slik:

Oppfølgingstenesta (OT)har en målgruppe på 20 000 ungdommer mellom 15 -21 år og knapt 200 årsverk til å sørge for en koordinert oppfølging. OT er derfor avhengig av å arbeide på systemnivå, blant annet ved å koordinere innsatsen til ulike sektorer, slik oppgaven også er forskriftsfestet. OT skal også arbeide på individnivå med oppfølging og veiledning, i tillegg til å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen, gis tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmede tiltak, eventuelt en kombinasjon av slike. OT skal ha oversikt over alle i målgruppen og aktuelle tilbud til målgruppen. Registrering av ungdom hører til ansvarsområdet for OT, og formidling av tilbud skjer gjennom hele året. OT gir skriftlig informasjon til alle i målgruppen, også foresatte til ungdom som ikke er myndig skal ha samme informasjon, med mindre den er underlagt tausehetsplikt etter annen lovgiving. OT etablerer kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen med slikte på veiledning og oppfølging, og gir alle i målgruppen tilbud i samarbeid med andre aktører. OT skal etter behov følge opp ungdom som har tatt imot tilbud gjennom OT gjennom en eller flere veiledningsamtaler. Pliktene til OT gjelder så lenge ungdommen er i målgruppen til OT.

Formålet med oppfølgingstenesta er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen, får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Tilbudene skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. jfr. Opplæringslova § 3-6 andre ledd, forskrift §13 - 1 Formål. Målgruppen til oppfølgingstenesten er forskriftsfestet i samme lov, forskrift §13-2 og er ungdommer som er omfattet av den lovfestede retten til videregående opplæring, og som det aktuelle skoleåret ikke har søkt eller tatt i mot elev - eller læreplass, eller avbryt slik opplæring, eller ikke er i arbeid, eller har tapt retten som følge av vedtak om bortvisning med hjemmel i opplæringsloven §3 -8 eller som følge av vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt i samsvar med opplæringslova §4 -6.

Dagens utdanningssystem har en stor del av ansvaret for at mange faller ut. Om man ikke kan lese, skrive eller regne særlig godt, kan veien inn i arbeidslivet bli langt - og veien ut kort. De som går ut av grunnskolen uten det faglige på plass, faller ofte ut i løpet av videregående opplæring. Utenforskapet starter ofte med at skolen, motivasjonen eller helsen svikter, sammen med "Utenomskolske" utfordringer og teoretisering av yrkesutdanningene er frafallet på landsbasis på ca. 30% av rettsungdom som ikke gjennomfører på normert tid (5 år). I Møre og Romsdal er det i 2012 15 % av ungdom (16-25 år) som verken har fullført og bestått, eller deltar i videregående opplæring, 5.5 % er ikke sysselsatt. Mange av de som ikke gjennomfører har grunnkompetanse som mål for eksempel praksisbrev og opplæringskontrakt (lærekandidat). Disse ungdommene kommer ikke inn i statistikken som gjennomført. En del av prosentene er ungdom som tar et "friår" med forskjellig innhold, andre igjen har fullført, men mangler bestått i et eller flere fag. Om vi går utover normert tid (5 år) ser vi at mange av disse har gjennomført opplæringen på sikt.

Den største utfordringen i dag er at vi mangler alternative opplæringsløp satt i system. NyGIV oppfølgingsprosjektet har som mandat å utvikle alternative opplæringsløp for de som faller gjennom de ordinære opplæringsløpene. Utdanningsdirektoratet gjennomfører per dato noen forsøk som for eksempel Vekslingsmodellen og Praksisbrev, der veien til fagbrev er lagt opp annerledes enn dagens ordning, noe som denne kategorien ungdom kan respondere på.

Teoretiseringen av yrkesopplæringen har gjort at mange teorisvake elever ikke klarer å gjennomføre. Vi ser imidlertid en vridning for å motvirke dette som feks FYR prosjektet (yrkesretting av fellesfag) og Hospiteringsprosjektet i videregående opplæring, og Arbeidslivsfag og Valgfag i grunnopplæringen.

Oppfølgingstjenesten har uheldig stor variasjon? eller god lokal tilpasning?

Annett Arntzen, professor i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, sier til Nettavisa for fagopplæring at oppfølgingstjenesten varierer mye fra fylke til fylke.

Hun utdyper bildet av dagens tjeneste:

Hva bidrar tjenesten med?

Den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten ble opprettet som et ledd i innføringen av Reform 94. Tjenesten følger opp rettighetselever (de som har rett til opplæring etter § 3-1 i opplæringsloven), og har som mål å sørge for at disse får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Det er forskriftsfestet at OT skal ha en koordinerende funksjon og sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvaret for målgruppen, og formidle og samordne tilbud fra ulike instanser.

Tjenestens mandat har vært koblet til oppfølging av elever som allerede har falt ut av videregående opplæring, men i St.meld. nr. 16 (2006-2007) ble de tildelt en rolle i forebygging av avbrudd i opplæringen. De arbeider nå tettere opp mot skolenes rådgivningstjeneste, PP-tjenesten og andre organer som arbeider med forebygging av frafall. Evalueringer viser imidlertid at tjenesten fortsatt framstår som svært heterogen, med ulik organisering, arbeidsmåte og kompetanse i ulike fylker.

Hvem får hjelp?

Alle personer under 24 år har lovhjemlet rett til videregående opplæring. Dersom ungdommer enten slutter, ikke søker, ikke møter ved skolestart eller takker nei til videregående opplæring skal NAV og OT samarbeide om å gi et tilbud som kombinerer skole og praksis/arbeid. Målet er at tilbudene ungdommene formidles til skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller dokumentert kompetanse på lavere nivå. OT skal til enhver tid ha oversikt over ungdom som befinner seg utenfor videregående skole og kontakte ungdommene hvis de selv ikke har tatt kontakt. Hos NAV skal ungdom kunne få veiledning når det gjelder jobb og utdanning, hjelp med å finne en jobb eller en tiltaksplass hvis de ikke får en vanlig jobb. NAV skal også kunne utarbeide et opplegg som kombinerer opplæring og tiltak. Sammen med skolen skal de sørge for å tilrettelegge slik at ungdom får den kompetansen som sannsynliggjør muligheter for deltakelse i dagens arbeidsliv.

Hvem faller utenfor og hvor stor andel er det?

Yrkesfag mer en studieforberedende

Gutter mer enn jenter

Minoritetsbakgrunn mer enn majoritetsbakgrunn

Sosial bakgrunn, Mor i jobb, Foreldres holdninger

Svake prestasjoner fra ungdomskolen

Svake prestasjoner fra ungdomskolen

Hva er den største utfordringen i dag?

Fortsatt en reproduksjon av sosial ulikhet.

Når flere får mer utdanning, blir konsekvensen av det å ikke lykkes i skolen, mer alvorlig for den enkelte.

Les mer:

Markussen, E. (2014) Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002. Oslo: NIFU-Rapport 1/2014

Tove Karlsrud slutter som fagopplæringssjef i Vest-Agder

Vest-Agder fylkeskommune søker etter ny fagopplæringssjef og Tove Karlsrud forteller til Nettavisa for fagopplæring at hun slutter for å gå over i en seniorrådgiverstilling, - selv om hun ikke er så gammel. Hun begynte som fagopplæringssjef i Aust-Agder i 1992 og kom seinere i samme stilling i nabofylket. Nå forteller hun at hun rett og slett ønsker å jobbe noe mindre og ha mer fritid. Hun synes det er fint at jobben blir markedsført:

-          Det er en flott jobb.

I utlysningen heter det at Vest-Agder fylkeskommune søker en fagopplæringssjef som skal ha ansvar for drift og utvikling av fagopplæringen inkludert voksenopplæringen i fylket. Vi søker etter en leder som målrettet arbeider for å nå skoleeiers mål til gjennomføringsgrad og kvalitet i opplæringen. Vi vektlegger evnen til å få til konstruktive samarbeidsprosesser både internt i virksomheten og i forhold til eksterne samarbeidspartnere som opplæringskontor og det lokale næringsliv.

Søknadsfristen er 24. april 2014

Les mer på www.vaf.no/stillinger

Ny felles MK struktur fikk positiv mottagelse

Ny felles MK-struktur med et yrkesfaglig løp og et studieforberedende løp

struktur som omfatter både et yrkesfaglig løp og et studieforberedende løp, ble godt mottatt av bransjen på en dialogkonferanse nylig. Faglig råd for medier og kommunikasjon mener at dagens utfordringer

best kan løses ved at de to løpene er knyttet tett sammen. Rådet med Knut Øygar i spissen fikk tilslutning til dette.

FRMK foreslår med utgangspunktet i dette at det etableres en struktur med felles Vg1 MK. Etter

sluttført Vg1 velger elevene enten et studieforberedende løp eller et yrkesfaglig løp.

MK-elever som velger et yrkesfaglig løp (2+2 år) vil, etter bestått fagprøve, ha rett til påbygg for

å oppnå studiekompetanse (Jmf. Tiltak i meld.st. 20 om rett til påbygg etter fullført fag- og

yrkesopplæring)

Tilsvarende vil MK-elever som fullfører et studieforberedende løp (3 år) ha rett til en fullverdig

fagutdanning med en to-årig læretid med sikte på å kunne avlegge fag- og svennebrev.

Faglig råd har slik argumentasjon for forslaget:

1 Faglig råd for medier og kommunikasjon mener det er viktig å holde

utdanningsprogrammet samlet. Ved å opprette et felles Vg1 kan vi ivareta både

studieforberedende og yrkesfaglig løp i samme utdanningsprogram og sikrer et godt og

bredt fagmiljø. Denne strukturen sikrer søkningen til lærefagene, slik at man unngår en

svekking av søkningen til mediefagene slik som man har sett i studiespesialiserende med

formgivningsfag og design og håndverk.

2 Vi ivaretar kvalitetene i dagens utdanningsprogram, hvor 84 % fullfører på normert tid + 2

år. Ingen andre tilsvarende utdanningsprogram har like gode resultat.

 

3 Forslaget vil kunne ivareta arbeidslivets behov for ”praktisk operative yrkesutøvere med

god breddeforståelse og teoretikere med praktiske ferdigheter som behersker

flerfagligheten innen mediefagene”. Dette vil vanskelig kunne ivaretas ved en splitting av

utdanningsprogrammet i et studieforberedende og et yrkesfaglig løp, der det yrkesfaglige

løpet kan blir lagt til andre utdanningsprogram, for eksempel design og håndverk, service

og samferdsel eller teknikk og industriell produksjon.

4 Elevene får mulighet til å bruke ett år lengre tid på å ta avgjørelsen om å velge

studieforberedende eller lærefag, og har da et bedre grunnlag til å ta det videre valget. Vi

mener at dette vil styrke rekrutteringen til lærefagene fordi lærefagene blir ivaretatt under

samme paraply, fremfor å dele utdanningsprogrammet i to programmer.

4 Anbefalt modell vil ivareta praksisretting av fellesfag, tverrfaglig prosjektarbeid, fokus på

entreprenørskap, utplassering i mediebedrift og bruk av vekslingsmodell i et yrkesfaglig

Vg2-løp.

 

FRMK mener det er behov for nye lærefag i tillegg til de eksisterende lærefag fotograf og mediegrafiker. Rådet arbeider allerede med forslag om en deling av dagens brede mediegrafikerfag. Vi mener også det er grunnlag for en vesentlig øking av antall læreplasser i mediebransjen ved å etablere nye lærefag

Nytt fagskoletilbud for produksjonsgartnere er på vei

 

 

 

Vea- Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører har gjennom ett år arbeidet med et nytt fagskolestudie for gartner- og grøntbransjen. Dette har vært et samarbeidsprosjekt med fagmiljøet i Vestfold og med Gjennestad videregående skole. I disse dager er det ferdigstilt forslag til spennende og godt studietilbud for arbeidstakere i ulike roller innen gartner- og grøntbransjen. Studiet er tiltenkt de som ønsker å få en mellomlederutdanning eller økt kompetanse.

 

Avdelingsleder Anne Hagen Bakken på Vea sier til Nettavisa for fagopplæring at studentene vil etter endt studie kunne etablere, lede og drive egen eller andres virksomhet knyttet opp mot produksjon innen gartnernæringen, eller omsetning og annen servicevirksomhet innen grøntnæringen. Det er fokus på faktorer som øker kvalitet og verdiskaping i hele kjeden fra produksjon til salg. Undervisningen er rettet mot emner som plantebiologi, produkthåndtering og omsetning, produksjonsplanlegging, plantevern i produksjon og omsetning, produksjonslære, ledelse-økonomi og markedsføring og spesialisering i bedrift innen valgt område.

 

Rektor ved Vea, Stein Aarskog, har vært prosjektleder. Prosjektgruppa har ellers bestått av fagpersonell fra Norsk Landbruksrådgivning Viken, Vestfold Bondelag, Skalleberg gartnerier, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold, Grønn Næringskompetanse AS, assisterende rektor og faglærere fra Gjennestad videregående skole, leder for gartneravdelingen på Vea-Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører og faglærere fra Vea.

 

Fagskoletilbudet "Driftsledelse gartner og grønt" vil gjennomføres med første år på Vea-Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører og andre år på Gjennestad. Studiet starter opp høsten 2014 under forutsetning av godkjenning fra Fagskolestyret.

 

Personene på bildet er: 

Foran fra venstre: Karl-Otto Mauland, Ingunn H. Sømme, Bjørnar Bjelland, Berit Viken, Amund Kind, Anne H. Bakken, Hilde Aasen

Bak fra venstre:  Kjetil Gran Bergsholm, Harald Dypedal, Tori W. Haugli, Stein Aarskog

 

 

Profesjonalitet i høysetet i Troms

Renate Thomassen, som leder avdeling for opplæring i skole og bedrift i Troms fylkeskommune, forteller til Nettavisa for fagopplæring, www.fagopplæring.net , at de nå er mest opptatt av profesjonalitet.

- Vi innfører en ny strategiplan for videregående opplæring i Troms. Der lanserer vi et nytt styringsområde, profesjonalitet. Profesjonalitet i den daglige yrkesutøvelse er en forutsetning for at skoler, opplæringskontorer og lærebedrifter skal lykkes som kompetanseinstitusjoner. I organisasjoner som er preget av profesjonalitet, arbeider aktører mot felles mål med individuelt ansvar. Kvalitetsarbeidet i Troms skal kjennetegnes av individuelt ansvar, kollektiv organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling.

 

- Som et ledd i arbeidet med å øke kvaliteten skal vi også utrede overordnede perspektiver på fag- og yrkesopplæringen. Innen mars 2015 vil fylkesrådet derfor legge frem en ny melding om fagopplæringen. I meldingen skal det vurderes hvordan fagopplæringen kan styrkes og utvikles for å møte fremtidens utfordringer. Problemstillinger som skal tas opp, er

  • Opplæringen i skolene
  • Opplæringen i bedriftene
  • Alternative veier til fagbrev og vitnemål
  • Tilbud til de som ikke gjennomfører eller er falt ifra
  • Kompetanseutvikling, lærere og instruktører
  • Tilsyn og annen oppfølging
  • Kunnskapsgrunnlaget
  • Tilbudsstrukturen
  • Dimensjoneringen

I hvilke fag var det flest kvalifiserte som ikke fikk læreplass i 2013?

- Maritime fag, ambulansefag og IKT-servicefag.

 

Hva gledet mest i 2013?

- Vi har et kvalitetsvurderingssystem som tar utgangspunkt i et helhetlig perspektiv på opplæringen i skole og bedrift. Det har gitt oss bedre styringsinformasjon også om kvaliteten på fagopplæringen. I 2013 ble flere blir formidlet til læreplassene og flere gjennomførte med Meget godt bestått.

 

I hvilke fag har dere mest behov for å bedre rekrutteringen i åra framover?

- Næringslivet i Nord-Norge har en stor etterspørsel etter fagarbeidere for å kunne gjennomføre planlagte investeringer. Dette skyldes særlig den høye aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren. Vi skal bygge veier, kraftlinjer, næringsbygg og boliger samtidig. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge angir i tillegg behov for faglært arbeidskraft innen varehandel, service, reiseliv og sjømatproduksjon. Generelt gjelder også at det er et stort behov for faglært arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren.

Reindriftfaget er under lupen

Det ble i fjor avholdt en dialogkonferanse for reindriftsfaget der mange på eiersiden var godt representert. Det trengs overordnet kunnskap om området (ikke alltid at enkelthistorier forteller alt). Man savnet da tall på hvor mange som følger et ordinært løp.

Nå har Nettavisa fått inn følgende informasjoner om lærekontrakter i de aktuelle fylkene:

Elisabeth Klogh Hegge melder fra Finnmark at det der er 20 løpende lærekontrakter i reindriftfaget.

Thorsteinn Einarsson forteller fra Troms om to løpende kontrakter.

Fra Sør-Trøndelag melder Eirik Granaas at det i perioden 2002-2009 ble inngått åtte lærekontrakter i reindriftsfaget, men at det nå ikke er noen løpende lærekontrakter i dette faget. Det er vedtatt en Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Gjennom strategiplanen pekes det på viktige overordnede områder som igjen danner grunnlaget for utarbeidelsen av egne handlingsplaner. Et av handlingspunktene er samarbeid med eksterne samarbeidspartnere og næringsliv mot fagopplæringa. Vi samarbeider med opplæringskontoret for Reindrift og Duodji i Kautokeino som er godkjent i vårt fylke. Dessuten jobber vi tett mot Rådgivende utvalg for samiske spørsmål, og skal blant annet se på mulighetene for hospitering gjennom Nordplus.

Fra Nord-Trøndelag melder Brit Hepsøe om tre løpende kontrakter i reindriftsfaget.

Fra Nordland melder Gunnar Pedersen om en lærling i reindriftsfaget med oppstart 1. august 2013 og med tre års læretid.

I fjorårets konferanse ble det meldt om et bredt spekter av aktører. Stadig er det behov for mer kompetanse, men på et høyere nivå enn videregående, eventuelt behov for særløp. Mange ønsker mulighet for å forlenge utdanningsløpet for å komme gjennom alt.

Noen ønsker mer fokus på kvinner i reindriftsfaget kontra duodji faget.

Faglig råd for naturbruk arrangerte konferansen og lederen Petter Nilsen forteller til Nettavisa at rådet vil kommer tilbake til saken.

Før konferansen skrev Petter Nilsen følgende i en avisartikkel:

Grønt lys for bedre reindriftsopplæring

I Stortingsmeldingen " På rett vei" går regjeringen inn for økt satsing på fag- og yrkesopplæring, og at næringene i større grad skal ta opplæringsansvar. Faglig råd for Naturbruk går i dialog med reindriftsnæringen for å få på plass en bedre reindriftsopplæring.

Norsk fagutdanning kan gjøres bedre enn den er i dag. Stortingsmelding 20 "På rett vei" åpner for at bransjene selv kan ta grep om mål og gjennomføring av utdanningene.

Reindriftsfaget er ett av programfagene underlagt utdanningsprogrammet Naturbruk. Faglig Råd for Naturbruk (FRNA), som er opprettet av Utdanningsdirektoratet, er opptatt av hvordan opplæringen kan gjøres bedre, slik at næringene sikres arbeidskraft med den kompetanse næringene etterspør.

Den 3. juni inviterer FRNA representanter for reindriftsnæringen til en dialogkonferanse i Tromsø. Rådet ønsker innspill på hvorvidt dagens opplæring innen reindriftsfaget er i samsvar med næringens behov. Eventuelt om det bør gjøres endringer i form og innhold i det fireårige opplæringsløpet som fører fram til fagbrev.

Bredde eller spesialisering

Et av problemene i yrkesfaglig opplæring synes å være bredden i det første skoleåret. I utdanningsprogrammet for Naturbruk har vi ett felles første skoleår for fagene landbruk, gartnernæring, skogfag, hestefag, hovslagerfag, idrettsanlegg, anleggsgartner, fiske og fangst, akvakultur og reindrift. Dette gir selvsagt fleksibilitet for de elevene som ikke har bestemt seg for hva de ønsker, og det gir også en politisk ønsket breddekompetanse som legger grunnlag for omstillingsevne og yrkesbytte senere i livet.

Med denne bredden må imidlertid opplæringen bli både generell og teoretisk. Elever som har gjort sitt valg, kan oppleve bredden som meningsløst i forhold til egne interesser, studievalg og ønske om framtidig yrke. Dette vil i neste omgang kunne føre til fremmedgjøring, og i verste fall at de ungdommene som i utgangspunktet kanskje var mest motiverte og sikre i sitt valg, faller fra og går tapt for næringen.

Bør det derfor innføres mer praksis og bedre muligheter for spesialisering innenfor de enkelte fag, for eksempel reindrift, allerede første skoleår?

Opplæring i skole eller opplæring i bedrift?

Hovedmodellen innen fag- og yrkesopplæringen innebærer to års opplæring i skole, etterfulgt av to års opplæring i bedrift. Reindriftsfaget følger i dag denne modellen. Er det imidlertid slik det bør være i framtida? I den framlagte Stortingsmeldingen åpner Regjeringen for at opplæringen gjennom alle de fire årene skal kunne gis i veksling mellom skole og bedrift. Vi tror reindriftsnæringen vil dra nytte av en slik modell, og at en slik løsning vil bidra til høyere motivasjon og dyktigere fagarbeidere. En betingelse for å lykkes med dette, er imidlertid at virksomhetene og næringene tar opplæringsansvar allerede fra første videregående skoleår.

Kryssløp

Innen noen yrkesfaglige utdanningsprogram ligger det såkalte kryssløp. Disse gjør det mulig å bevege seg mellom utdanningsprogram og programområder. Alle kryssløp skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet, som har rettet en henvendelse til Utdanningsdirektoratet og dermed de faglige rådene vedrørende behov for kryssløp. Vi ønsker innspill om eventuelle kryssløp som kan bidra til å forbedre reindriftsopplæringen.

Kunnskapsløftet som ble innført fra skoleåret 2006 har gitt erfaringer og forståelse av hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra innenfor dagens fag- og yrkesopplæring. Regjeringens Stortingsmelding gir føringer og muligheter til å utforme en bedre fagopplæring, i tråd med det de faglige rådene har etterlyst. Faglig råd for Naturbruk håper at dialogkonferansen om reindriftsfaget kan bidra til konkrete forslag som igjen kan føre til forbedringer i opplæringen. Det er viktig for elevene og for næringens behov for kompetent arbeidskraft.

Viktig dialogkonferanse for mediebransjen 18. mars

Stortinget vedtok 14. juni 2013 å flytte utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig løp til et studieforberedende løp. Faglig råd har jobbet bredt i arbeidet med å ferdigstille en utviklingsredegjørelse for fagområdet og ser dette arbeidet i sammenheng med forslag om etablering av ny struktur og nye lærefag. Derfor inviterer fagrådet ledet av Knut Øygard nå til en dialogkonferanse.

Viktige spørsmål er:

   hvilke kompetansekrav stiller arbeidslivet?

   hvordan er dette løst i andre land?

   Hvilke erfaringer har vi fra dagens utdanningsprogram for medier og kommunikasjon?

Dette blir tatt opp i Dialogkonferansen Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for medier og kommunikasjon arrangerer tirsdag 18. mars 2014.

Konferansen finner sted i Utdanningsdiretoratets lokale, Schweigaardsgate 15B i Oslo -

Deltagelse på konferansen er gratis.

Påmelding gjøres ved å sende mail til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innen 11. mars 2014

PROGRAM

09:30-10:00 Registrering/ kaffe

10:00-10:15 Velkommen

v/ Anne Katrine Kaels, avdelingsdirektør Utdanningsdirektoratet

10:15:-10:45 Fremtidige krav til en fagutøver i mediebransjen –

(resultater fra en forstudie)

v/ Willy Jordet, Opplæringskontoret for visuell kommunikasjon

10:45-11:30 Erfaringer og behov i mediebransjen

4x15 min representert ved bransjen:

-Siste Skrik kommunikasjon

v/ Elisabeth Hartmann, daglig leder

-07 media

v/ Håvard Grjotheim, CEO og konsernsjef

-INMA

(Interesseorganisasjon for interaktiv markedsføring)

v/ Kenneth Eriksen, daglig leder

-NRK Trøndelag

v/ Steinar Bjørlykke, teknologisjef

11:30-11:45 Pause

11:45-13:00 Paneldebatt

-kompetansebehov og krav

13:00-14:00 Lunsj

14:00-14:45 Medieutdanning i Nederland

v/ Rense van der Heide, EGIN

(European Graphic/Media Industry Network)

14:45-15:30 Tverrfaglighet, praktisk og teoretisk opplæring, erfaringer

fra dagens utdanningsprogram for medier og

kommunikasjon

v/ Synnøve Amdam, Høgskolen i Volda

15:30-16:00 Veien videre for medier og kommunikasjon

v/ Knut Øygard, leder i Faglig råd for medier og kommunikasjon

Redaktøren: Det tredje alternativ

Et forslag fra næringslivet om å skaffe 5000 plasser hvert år for ungdom som hverken ønsker å bli lærling eller lærekandidat, har møtt liten interesse fra opplæringskontor som vi har spurt. Reaksjonene fra LO er også negative og meget klare. LO er redde for en ordning som minner om gamle erfaringer med lavtlønnede og ufaglærte arbeidstakere. Derfor mener de at praksisplassordningen ikke bør gjøres til et tredje søkbart alternativ.

Samtidig har vi et meget stort frafall fra ungdom som starter på dagens yrkesfaglige tilbud.

Erfaringene fra forsøk i tre fylker var likevel gode for den enkelte. Av de 51 kandidatene som deltok i forsøket i de tre fylkene som evalueres, fulgte 41 av elevene opplæringsløpet hele veien. Tre personer har sluttet og er utenfor opplæring, mens sju har gått over i andre opplæringstilbud. Tatt i betraktning at praksisbrevkandidatene er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring konkluderer NIFU, med at de har hatt en overraskende god gjennomføring. Ved drøftingene i Stortinget i juni i fjor, var da også Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti positive til ordningen, mens Fremskrittspartiet og de daværende regjeringspartiene var mer kritiske.

Å gjøre praksisbrevordningen søkbar som et mere regulært alternativ bør derfor ikke avskrives for raskt. Det bør kanskje drøftes hva som skal til for at praksisbrevordningen kan bli akseptabel for begge parter i arbeidslivet.

Kanskje kan arbeidstakersiden kunne akseptere ordningen om de unge som velger dette alternativet får en garanti om at mulighetene for videre opplæring årlig presenteres for deltagerne? Kanskje er det også andre betingelser som må oppfylles.

Partene oppfordres derfor om å ta en drøftingsrunde med åpne konklusjoner.

Arne S. Dolven

Redaktør

Les mer: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Praksisbrev---Lokale-forsokslareplaner/

Vil statsråd Ketil Solvik-Olsen klargjøre at lærlinger skal ha rabatt på toget?

Lene Gjelstad er lærling i telekommunikasjonsfaget og har en rekke ganger fått rabatt på Vestfoldtoget. Nylig sa en konduktør nei.

Lene ga seg ikke og tok saken opp med NSB. Svaret var uklart.

Nettavisa for fagopplæring har fulgt opp saken, og spør nå samferdselsministeren om han vil skape klarhet:

«Vil statsråden ta opp med NSB for å klargjøre at lærlinger med godkjent og gyldig kontrakt får rabatt på linje med skoleelever?

Slik det nå er, gir informasjonen et uklart bilde. Det sies at lærlinger gis rabatt, men kreves at de samtidig skal gå på skole.

Lærlinger har en redusert lønn i læretida. I Norge er det for få ungdommer som søker læreplass i mange av fagene i forhold til det behov vi har for fagarbeidere i framtida.

Det vil derfor være tjenlig med en god og klar informasjon om at lærlinger gis rabatt ved bruk av tog.»

Nå venter vi på svar fra ministeren.

Praksisbrev bør være en søkbar redningsplanke for 5000 hvert år?

I dagsnytt atten i oppfølgingen av NHO’s årskonferanse, sa direktør Svein Oppegaard at NHO går inn for å lage praksisbrev som et søkbart alternativ rett fra ungdomsskolen.

LO’s nestleder Tor-Arne Solbakken var skeptisk, og sa at det kan åpne for en lavtlønnsgruppe i arbeidslivet der det bør være fagarbeidere.

Oppegaard framholdt at ordningen kan fungere for noen som er helt lei av skolen, og at ordningen kan redde mange unge. Arbeidslivet bør kunne tilby 5000 slike plasser per år, og mange vil kunne fristes til fagopplæring etter å ha fått praksisbrev etter to år.

-          Ordningen finnes allerede, og det er ikke riktig å stimulere ungdom til dette sa Solbakken.

Regjeringen ønsker ikke å gi søkere med fagbrev generelt opptak til høyere utdanning, men vil styrke Y-veien

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har overfor Nettavisa for fagopplæring gitt en presisering når det gjelder spørsmålet om regjeringen vil innføre obligatorisk forkurs på ingeniørutdanningene.

Statssekretæren uttaler at

- Det er ingen signaler i regjeringens politisk plattform, eller i Stortingets behandling av Meld.St. 20 «På rett vei», om at det er et ønske å innføre et obligatorisk forkurs på ingeniørutdanningene. Regjeringen ønsker å styrke Y-vei som tilpasset ingeniørstudiet for søkere med fag – eller svennebrev, men ønsker ikke å gi søkere med fagbrev generelt opptak til høyere utdanning.

Regjeringen vil styrke Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev. Dette arbeidet er allerede påbegynt.

Nettavisa for fagopplæring vurderer det slik at dette ikke skiller seg mye fra den foregående regjeringens syn. Tidligere tanker om å gi generell studiekompetanse basert på fagbrev, er langt på vei forlatt i alle partier, mens de vellykkede erfaringene med innganger til enkelte tekniske studier via fagbrev i enkelte fag og med tilpassede studieopplegg, vil beholdes av alle. Den nye regjeringen setter likevel en fot tydeligere ned.

Arne S. Dolven

Rekordmange unge har fått læreplass

På landsbasis har 16 171 lærekontrakter blitt godkjent og startet mellom 1. januar og 1. november 2013. Dette tilsvarer nær 25 prosent av et årskull ungdommer i alderen 16 -19 år.

Av de snaue 24 000 primærsøkerne til læreplass har 15 300 (64 prosent) fått godkjent lærekontrakt per 1. november. Omtrent 14 400 har fått lærekontrakt tilsvarende primærønsket sitt, mens 900 har fått læreplass i et annet lærefag enn førsteønsket.

Det er stor forskjell mellom fylkene i andel godkjente lærekontrakter. I Rogaland har nær 80 prosent av søkerne godkjent lærekontrakt, mens 45 prosent har fått godkjent lærekontrakt i Østfold. Fagopplæringssjef Catrine Utne Pettersen i Rogaland har god grunn til å glede seg.

På landsbasis har det blitt inngått flere kontrakter per 1. november 2013 sammenlignet med til samme tid i 2011 og 2012. Økningen fra i fjor er på 350 lærekontrakter, mens det sammenlignet med 1. november 2011 har vært en økning på 900 lærekontrakter. Dette innebærer en økning på henholdsvis 2 og 6 prosent.

I tillegg hadde 655 personer inngått opplæringskontrakter. Dette er en kontrakt som tegnes mellom en person og en bedrift/opplæringskontor, der målet ikke er full yrkeskompetanse.

Dersom vi går førti år tilbake, var tallet på unge som fikk lærekontrakt kun ca. 7 prosent av størrelsen på et årskull, mens det tilsvarende tallet for lærlinger pluss lærekandidater i dag er nær 26 prosent (25,72%)

Les mer: http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Fag--og-yrkesopplaring/Sokere-og-godkjente-kontrakter/Sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter-per-1-november/

Svensk satsing på fagopplæring innen helse og sosial

Bakgrunnen er at i Sverige skal 400 000 ansatte oppkvalifiseres gjennom ulike veier. Forventningen er store, ikke minst innen eldreomsorgen. Kvalitet er nødvendig for tillit. Det trengs å rekruttere mange unge medarbeidere. Derfor er ambisjonen at 30 000 skal benytte seg av i ordningen med yrkesintroduksjonsavtalen, særlig innen helsesektoren, men også innen en del andre del andre fagområder hvor det er inngått trepartsavtaler.

Det starter fra kommende årsskifte og de unge gis muligheten for å prøve faget i ett år. Man sikter mot ordinær ansettelse etter avtaleperioden. Men ingen rett.

Christina Ramm-Ericson, statssekreterare i Arbetsmarknadsdepartementet opplyste på en konferanse i Stockholm i slutten av november at utgangspunktet er trepartssamtaler om flere veier fra skole til arbeidsliv. Ordningen er rettet mot arbeidsløse og ungdom som mangler yrkesopplæring. Det er gjennomført 22 lokale konferanser om ordningen. Ingen avtaler gjort ennå, men rammene er klare for lokale avtaler. Det vil utstedes ett inntyg for å gi en dokumentasjon, men det er ikke diskutert noen form for fagprøve som vi har i Norge. Det er også laget en lignende trepartsavtale for unge 20-30 år uten faglig utdanning.

Det trengs lokal organisering for å få det helt i gang, og på konferansen var det stor stor interesse for den norske ordningen med opplæringskontor. Et eksempel på dette ble presentert av Reidar Handelsby, styreleder, og Terje Berger, daglig leder Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold.

Elin Landell, som sammen med Jonas Olofsson, nylig har utredet de aktuelle tiltakene, fortalte om tilskudd til aktører på 120 milioner kroner over 4 år. Det åpner rom for noe som ligner opplæringskontor i Sverige.

Les mer:

www.vo-college.se

Stor interesse for opplæringskontor i Sverige og Danmark

Når svenskene nå utvikler lærlingordning og yrkesintroduksjonsavtalene, bygger de blant annet på erfaringene med opplæringskontor i Norge. I en konferanse rettet mot helse- og omsorgssektoren 28. november vil daglig leder Terje Berger og styreleder Reidar Handelsby fortelle om driften ved Opplæringskontor for offentlig sektor i Østfold (okos.no). Se www.vo-college.se for eventuell påmelding.

Når yrkesopplæringsnemnda i Østfold er på studietur i Roskilde på nyåret (14. og 15. januar), kvitterer de for de for danske orienteringer med å fortelle om norske erfaringer med opplæringskontor. Samarbeidet mellom danske bedrifter som inngår avtaler om «praktikpladser», har i liten grad utviklet seg til noe lignende. Det kan se ut som konseptet med opplæringsringer og opplæringskontor kan være den beste norske eksportartikkelen innen opplæring. Styrken ved opplæringskontorene er ikke bare at de gjør det lettere for medlemsbedriftene å ta inn lærlinger, de er også praktiske redskaper for samarbeid med de videregående skolene. I tillegg bidrar mange opplæringskontor til å styrke det faglige miljøet i medlemsbedriftene.

Nettavisa for fagopplæring bidrar aktivt i dette nordiske samarbeidet.

Arne S. Dolven

Les mer: http://www.dn.se/debatt/mer-pengar-racker-inte-for-fungerande-larlingssystem/

Les om konferansen: www.vo-college.se

Ny rektor ved Østfold fagskole ansettes på tirsdag

Ved Østfold fagskole er det lyst ledig stilling som rektor etter Jan Helge Solbrække, og det er antatt at ansettelsen skjer i møte i skolens styre allerede tirsdag 5. november. Skolen har ca.33 ansatte, 362 studenter innen tekniske fag og helsefag og ligger på Kråkerøy i Fredrikstad.

Det er åtte søkere og to av disse (to menn) er innvilget unntak fra å føres opp i den offentlige søkerlista.

Av de som står på listen, må vel Aud Larsen finne seg i å være favoritt i det norske fagskolemiljøet. Hun har hatt en rekke ledende roller i miljøet og er blant annet medlem av Nasjonalt Fagskoleråd, leder Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) og Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS)

Den offentlige søkerlista er slik:

1 Kåre Edvardsen              60 Virksomhetsleder                       Manstad

3 Blanca Estela Braña de           51 Lektor med tilleggsutdanning Moss/Hvidsten

4 Petter Marthinsen         60              Gründer/Orgutvikling Våler i Østfold

6 Ketil Solbakke         52            Teamleder Elektro og TIP           Gressvik

7 Aud Helen Larsen 49 ass. rektor                              Fredrikstad

8 Vigdis Hult            56 Praksiskoordinator                  Auli

Regjeringsplattformen sier dette om fag- og yrkesopplæring

Yrkesfagsløft

Fag- og yrkesopplæringen skal utdanne gode fagfolk. Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall. Det trengs flere lærlingeplasser og flere tilpassede utdanningsløp. Regjeringen vil på den bakgrunn gjennomføre et yrkesfagsløft.

Regjeringen vil:

 Øke lærlingstilskuddet.

 Innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger.

 Tillate alternative opplæringsløp, som for eksempel praksisnære opplæringsprogrammer i bedriftene.

 Utvide praksisbrevordningen, med mål om at alle fylker skal tilby dette.

 Videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, for eksempel tekniske allmennfag (TAF), med mål om at alle fylker skal tilby dette.

 Sørge for en yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

 Styrke muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift.

 Styrke Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev.

Sverige trenger yrkesopplæringsnemnder og mer tilskudd til lærlingordning

I en artikkel i Dagens Nyheter peker Jonas Olofsson (bildet) og Alexandru Panican på hva som må til for å bygge opp lærlingordningen igjen i Sverige etter at den ble lagt ned for 40 år siden.

Kjernen i artikkelen er at partene må gå inn i et forpliktende samarbeid og må ta over mye mer ansvar fra videregående skoler. Det henvises ikke til norske erfaringer, men vi kjenner igjen mye av vi lært i vårt land i løpet av de siste femti åra.

Noe som ligner Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og yrkesopplæringsnemnder ser ut til å være nødvendige redskaper.

Arne S. Dolven

Les mer:

http://www.dn.se/debatt/mer-pengar-racker-inte-for-fungerande-larlingssystem/

Sverige satser på introduksjonsansettelser og lærlinger

I det svenske statsbudsjettet for 2014 følger finansminister Anders Borg opp utredninger som er inspirert gjennom besøk for å se på erfaringer i Norge. Ikke minst gjelder dette norske erfaringer med samspill mellom opplæringskontor og videregående skoler. Jonas Olofsson og Elin Landell (bildet) ledet disse utredningene. Partsrepresentantene skal gi sitt syn på disse (upubliserte) utredningene innen 10 oktober.

Det signaliseres i budsjettet at gymnasiale lærlinger skal kunne få ansettelse i lærebedriften, slik som Irene Wennemo (bildet) foreslo i en utredning for et par år siden. Det er også satt av midler som synes å kunne benyttes til for eksempel utvikling av opplæringskontor.

I pressemeldingen fra regjeringen heter det blant annet:«Nya och bredare vägar in i arbetslivet för unga genom stöd till yrkesintroduktionsanställningar, satsning på lärlingsutbildningar och yrkesprogram samt minskade socialavgifter för de yngsta och effektivare arbetsmarknadspolitiska åtgärder»

Videre heter det:

Stöd för yrkesintroduktionsanställningar. - En ny väg in på arbetsmarknaden för unga

Avgörande steg för nya och bredare vägar till arbete har tagits inom ramen för trepartssamtalen. För att underlätta ungas övergång från skola till arbetsliv och för att säkra arbetsgivarnas långsiktiga kompetensförsörjning har parterna inom ett antal avtalsområden tecknat s.k. yrkesintroduktionsavtal. De flesta av dessa avtal bygger påprincipen att personer som saknar elevant erfarenhet i yrket får handledning och utbildning under en del av arbetstiden. Denna del av arbetstiden är inte lönegrundande. Yrkesintroduktionsavtalen innebär att det blir mer attraktivtför arbetsgivare att anställa personer utan yrkeserfarenhet varigenom det arbetsplatsförlagda lärandet förstärks och individens kompetens höjs. Regeringen föreslår i denna proposition ett ekonomiskt stöd till arbetsgivare för att uppmuntra anställning av unga (15–24 år) inom ramen för de yrkesintroduktionsavtal som parterna tecknat.

Stödet utgår som en lönesubvention, i form aven kreditering på arbetsgivarens skattekonto, motsvarande en ordinarie arbetsgivaravgift (31,42 procent av bruttolönen). Stödet förutsätter att anställningen pågår minst 6 månader, och lämnas som längst under 12 månader. För att kvalificera för stöd ska lönen uppgå till minst 75 procent av den kollektivavtalade minimilönen i den berörda branschen. Den resterande tiden, dock minst 15 procent av arbetstiden, ska bestå av utbildning och handledning.

Parterna har även efterfrågat stöd till handledning. Regeringen föreslår därför ett ekono-miskt handledarstöd till arbetsgivarna om 2500 kronor per anställd och månad, som lämnas under samma tid som lönesubventionen.   Förslag till de lagändringar som krävs för ett införande av stödet för yrkesintroduktionsanställningar redovisas i avsnitt 4.5.11. Regeringen bedömer att Arbetsförmedlingen bör ansvara för tillämpningen av regelverket för detta stöd.

Lärlingsanställning

En proposition om en ny anställningsform, gymnasial lärlingsanställning, bereds inom regerings

kansliet. Syftet är att underlätta övergången från skola till arbetsliv genomatt inrätta

en tidsbegränsad anställningsform som är anpassad till gymnasiala lärlingar.

Höjt anordnarbidrag till arbetsplatsen

I dag utgår ett statligt anordnarbidrag på 40000 kronor per lärling och år varav minst 30000 kronor riktas till arbetsplatsen och högst 10000 kronor till skolhuvudmannen. För att öka

incitamenten för arbetsgivare att ta emot lärlingar föreslås att bidraget höjs med 17500 kronor per lärling och år.

Kvaliteten i det arbetsplatsförlagda lärandet ökar om den som handleder lärling en är väl förtrogen med vad det innebär att vara handledare. Därför föreslår regeringen att arbetsgivaren ska kunna få ytterligare 10000 kronor per lärling och år under förutsättning att lärlingens handledare deltagit i en av Skolverket godkänd handledarutbildning. Det innebär att bidraget för en arbetsplats med en utbildad handledare totalt kan bli minst 57500 kronor.

Regeringen bedömer att anordnarbidraget på sikt, i ökad utsträckning bör villkoras med att andledaren är utbildad. Regeringen föreslår att 97 miljoner kronor avsätts för detta ändamål för 2014 samt beräknar 142miljoner kronor för 2015, 181 miljoner kronor för 2016 och 210 miljoner kronor för 216.

Stöd för att främja lärlingsutbildning

Sverige har en lång tradition av skolförlagd yrkesutbildning. Att etablera en välfungerande

lärlingsutbildning av hög kvalitet är därför ett långsiktigt arbete som kräver omfattande för-

beredelser av både huvudmän och arbets givar

Det finns i dag ett stort antal kommuner som inte har någon lärlingsutbildning i egen regi eller enbart i mindre omfattning. För att stimulera att lärlingsutbildning anordnas föreslår regeringen därför ett utvecklingsbidrag för att främja att lärlingsutbildning ska komma till stånd. Detta bidrag bör användas för att utveckla och sam ordna lärlingsutbildning och bidraget bör fördelas av Skolverket. Myndigheten bör även på andra sätt stimulera att lärlingsutbildning anordnas i större utsträckning

Regeringen föreslår sammantaget att 30 miljoner kronor avsätts för detta ändamål för 2014 och beräknar 30 miljoner kronor årligen 2015-2017.

Les mer:

http://www.regeringen.se/sb/d/17361/a/213514

http://www.regeringen.se/sb/d/254

http://www.regeringen.se/sb/d/12492/a/143324

Økt inntak av lærlinger i Nordland

Fagopplæringssjef Gunnar Pedersen forteller til Nettavisa for fagopplæring at søkertallet har økt i Nordland, mens tallet på læreplasser ikke har økt tilsvarende. Resultatet er at mange ikke får et tilbud som de har forventet.

I år har vi ca. 150 flere søkere enn i 2012, og vi skal ikke se bort i fra at det har sammenheng med NyGIV og andre tiltak som har til mål å bedre gjennomføringen, sier Pedersen.

I forhold til i fjoråret så har 44 flere søkere oppnådd læreplass per dato. 813 mot 769 formidlet på samme tid i fjor.

Vi gjenstår med 181 søkere med ungdomsrett, mot 163 i fjor.

Fag med flere gjenstående søkere er anleggsmaskinfører (7), bilfagene (19), elektrofagene (26), helsefagarbeider (10), industrimekaniker (21), matros og motormann (22) og tømrerfaget (12).

Dette er i stor grad de samme fag med gjenstående søkere som tidligere år, sier Pedersen.

Fylkestinget vedtok i april at Nordland fylke nå i større grad skal lytte til arbeidslivets behov. Dette ut fra at mange fag ikke får den rekruttering som de ønsker fra de videregående skolene i fylket.

Den politiske ledelsen i fylket skal nå i denne måneden ut på en møterunde i regionene for å ha samtaler med de videregående skolene og arbeidslivet med tema omkring rekruttering og skolestruktur.

Det gis en del tilbud om Vg3 i skole, men bare en tredel er villige til å ta imot et slikt tilbud. Fylkets geografi bidrar til at det blir vanskelig å tilby læreplasser og skoletilbud nær søkernes bosted. Og langpendling er ikke så populært.

Strategi for faglig kvalitet er på vei

Petter Skarheim er tilbake som direktør i Utdanningsdirektoratet med nye inntrykk. Han har vært to år ved Norges delegasjon ved OECD i Paris og til Nettavisa for fagopplæring forteller han om økende interesse i OECD for fagopplæringens betydning i et moderne utdanningssystem. Det norske trepartssamarbeidet innen fagopplæring blir ofte fremhevet. Det vi må forklare er at et slikt samarbeide må utvikles over lang tid og forutsetter at arbeidslivets parter får sterk innflytelse over det som skjer. Et annet forhold som mange land er interessert i er den sterke integreringen vi har i Norge, hvor studieforberedende tilbud og yrkesutdannelsen er likeverdige deler av videregående opplæring. I mange land er dette to adskilte verdener.

Det en klar erkjennelse i OECD av at en god fagopplæring er minst like viktig som en god universitets- og høgskoleutdannelse hvis et land skal kunne hevde seg i konkurransen med de fremvoksende økonomiene. I denne sammenheng legges det også stor vekt på et godt utbygd fagskoletilbud. En god fagopplæring med en faglig praktisk topputdanning er nøkkelen til en sterk konkurranseevne.

Generalsekretæren i OECD inviterte Norge til å delta i et prosjekt sammen med OECD hvor målsettingen er å utarbeide en nasjonal «Skill Strategy» sammen med partene i arbeidslivet og andre relevante aktører. Statsministeren takket ja og dette arbeidet er nå kommet godt i gang under ledelse av Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet.

Resultatene av den store voksenundersøkelsen PIAAC vil bli offentliggjort den 8. oktober i år. Dette er den største og mest omfattende voksenundersøkelsen som noen gang er gjennomført, og den gi oss ny innsikt i kompetansen i den voksne befolkningen. Vi vil blant annet kunne og vi vil kunne få indikasjoner på i hvor stor grad vi har et lærende arbeidsliv. Det diskuteres også å utvikle en parallell til Pisa-målingen i grunnskolen også for yrkesopplæringen.

Som å bli satt alene i åpen båt på åpent hav, sier Skagestad

NHO Agder fraråder ungdom å avlegge fagprøve etter tre år i videregående skole

Utdanningsrådgiver Fred Skagestad i NHO Agder advarer mot Aust-Agder fylkeskommunes planer om å ta ungdom opp til fagprøve etter tre år i videregående skole. Fred Skagestad er leder i Yrkesopplæringsnemnda i Vest-Agder.

Dette blir for de fleste ungdommer en opplevelse som kan sammenlignes med å bli satt alene i åpen båt på åpent hav, sier Fred Skagestad.

Fagopplæringen i Norge består i hovedsak av to års opplæring i skole etterfulgt av to års læretid som lærling i bedrift. Det blir derfor en elendig løsning å ta ungdom opp til fagprøve etter tre års opplæring i skole. De aller fleste vil stryke til fagprøven og oppleve dette som et nederlag, mener Skagestad.

Mange i næringslivet har problemer med å akseptere fagbrev/svennebrev etter tre års opplæring i skole. Det hevdes at elevene ikke møter de samme kravene i videregående skole som de får i bedrift. Lærlingen må komme på tida på jobb og de må yte noe for å greie å komme gjennom. De få som måtte bestå fagprøven etter tre år i skole vil i følge tariffavtalene i mange fag kun få 80 prosent av begynnerlønn fagarbeider det første arbeidsåret.

Når det gjelder de som av ulike grunner ikke får læreplass i bedrift etter to år i videregående skole, mener NHO at opplæring i skole kan være en nødløsning. Vi mener at en slik alternativ opplæring må gå over to år. Dersom elevene utplasseres i en bedrift over lengre tid må det tegnes lærekontrakt med tilhørende lærlingelønn og læretilskudd til bedriftene.

Det er viktig at en slik alternativ ordning med fire års opplæring i skole ikke undergraver eksisterende læreplasser i bedriftene, avslutter Fred Skagestad i NHO Agder.

Oppnevningen av yrkesopplæringsnemndene bør ligge i kommunene sier Tord Lien

Tord Lien, (FrP) er andre nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og utdannet som historiker.

Til Nettavisa for fagopplæring skriver han:

En større demokratireform krever solide forberedelser. Særlig hvordan man best kan ivareta fylkeskommunens viktigste jobb, videregående opplæring, vil måtte utredes grundig.

En slik reform må uansett inkludere både fylker og kommuner. Nye og større kommuner vil være i stand til å overta ansvaret for driften av videregående skoler.

Ansvaret for oppnevningen til yrkesopplæringsnemndene bør ligge i kommunene. Antallet fagopplæringskontor er det alt for tidlig å konkludere på. Men i dag ligger jo flere arbeidsmarkedsregioner i to eller flere fylker. Det er nok ingen ulempe å ta som utgangspunkt at yrkesopplæringsnemndene og -kontorene i fremtiden får geografiske virkeområder tilpasset dagens arbeidsmarkedsregioner. Det er jo ingen naturlov som tilsier at utdannings- og arbeidsmarkedsspørsmål skal forvaltes etter grenser fastsatt av danskekongen for tre hundre år siden.

Så hiver jeg på at det første vi skal gjøre med yrkesopplæringen er å styrke statens engasjement med kvalitetsheving av alle deler av yrkesopplæringen.

Ny fagopplæringssjef i Akershus vil utnytte handlingsrommet

John Arve Eide, er fra 5. august ny assisterende fylkesdirektør i avdeling for videregående opplæring i Akershus med særlig ansvar for fagopplæring.

Til Nettavisa for fagopplæring sier Eide at den største utfordringen er å skaffe nok læreplasser i alle lærefagene. Men vi har et godt utgangspunkt i samfunnskontrakten som alle partene i arbeidslivet er med på. Den nye stortingsmeldingen (St. Meld. 20)gir oss også utfordringer med sine signaler om å utnytte handlingsrommet til å gi tilbud som er tilpasset ulike søkere. Det er jeg innstilt på at vi skal følge opp. Jobben er å bidra til å skape helhetlige utdanningsløp som engasjerer de unge, sier Eide, som har elleve år som rektor ved Jessheim videregående skole bak seg.

Selv tror han rektorerfaringen vil komme godt med i den nye stillingen.

- Jeg er vant med en kompleks hverdag, med over 250 ansatte og 1100 elever på Jessheim. For meg handler også denne jobben om mye av det samme som å være rektor: Å lede arbeidet med å tilrettelegge for god læring for elevene, understreker han.

Vil styrke fagopplæringen

Den tidligere rektoren er utdannet både tømrer og snekker, og er spesielt opptatt av å styrke fagopplæringen.

- Det å lage gode, sømløse løsninger for fagopplæringen er noe jeg kommer til å jobbe særskilt med, opplyser Eide.

Les mer:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013.html?id=717308

Svenskene forbereder konferanse om fagopplæring i helse og sosialsektor

Cider Zenita MediumZenita Cider arbeider med en konferanse med innslag av norske erfaringer

I november vil det bli arrangert en konferanse i Stockholm om den nye yrkesintroduksjonsavtalen som en del bransjer i Sverige har sluttet seg til. Zenita Cider, som arbeider med utdanningsspørsmål innen «vård- och omsorgsområdet», holder nå på og planlegger konferansen.  Denne Rikskonferansen vil finne sted i Stockholm den 28.11.2013.

Zenita Cider har tatt kontakt med Nettavisa for fagopplæring og ønsket kontakt med et norsk opplæringskontor innen denne sektoren. Hun mener at de norske erfaringene er meget interessante og vil gjerne få en presentasjon på konferansen i Stockholm.

Terje Berger, som er daglig leder ved Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold har foreløpig reagert meget positivt, og det er sannsynlig at en fra Østfoldkontoret vil delta.

Les mer:

www.okos.no    

www.vo-college.se

Sølv og to bronser i Yrkes-EM

 

Vangen og NilsenOlav B. Vangen og Simen Lia Nilsen i mekatronikkfaget (automatiseringsfaget) tok en velfortjent sølvmedalje.

 

Her er resultatene fra Yrkes-VM i Leipzig som har pågått 2.-7. juli 2013. Det ble sølv og to bronse til årets Yrkeslandslag. Av 21 deltakere i 19 fag har 10 personer fått poengsum over 500. Dette kvalifiserer til "Medal of Excellence" - utmerkelse for svært godt arbeid.

 

Les mer:

 

http://worldskills.no/aktuelle-saker/gratulerer-norge-article507-196.html

Ny leder på Sørlandet fagskole

Gunnbjørg EngehagenGunnbjørg Tveiten Engehagen tok den 1. mai over som avdelingsleder for Sørlandets fagskole.

Hun tok over etter Terje Rike som har permisjon som avdelingsleder ut skoleåret 2013 - 14. Skolen ligger i Grimstad og er samlokalisert med Dahlske videregående skole.

Til Nettavisa for fagopplæring sier Engehagen at hun synes fagskole er et viktig utdanningstilbud og spennende å arbeide med.

Fra begynnelse av mai gikk også Konrad Jacob inn som teamleder for teknisk fagskole.

Permitterte lærlinger bør kunne få individuelle ytelser av NAV

Lars Møllerud fikk støtte fra SRY (Samarbeidsrådet for yrkesopplæring) på forslag om bedre ordninger for lærlinger

Les mer: Permitterte lærlinger bør kunne få individuelle ytelser av NAV

Ny fagopplæringssjef konstituert i Akershus

Aina Berntsen er konstituert som leder for en egen seksjon for fagopplæring innen avdeling for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune

Les mer: Ny fagopplæringssjef konstituert i Akershus

Ny fagopplæringssjef i Oppland

Gard Tekrø Rolid startet 2. januar som ny fagopplæringsleder i Oppland

Les mer: Ny fagopplæringssjef i Oppland

Ny forskrift for fagskoler er på vei

Gro Beate Vige og Øystein Holmedal-Hagen fikk innspill fra Nasjonalt fagskoleråd om utformingen at en egen forskrift

Les mer: Ny forskrift for fagskoler er på vei

Søk i Fagopplæring